Historikk
Trondheim Lærerhøgskole ble startet opp under navnet Statens Lærerskoleklasser i Trondheim i 1959 som en midlertidig ordning. Bakgrunnen var mangelen på utdannede lærere i folkeskolen i årene etter andre verdenskrig, særlig i distriktene. Kirke- og undervisningsdepartementet foreslo i et stortingsproposisjonstillegg i april 1959 å øke klassetallet ved allerede eksisterende skoler, samt sette i gang midlertidige skoler der hvor det ikke fantes, bl.a. i Trondheim. Dette ble vedtatt 3. april 1959.

Det må nevnes at man i Trondheim fra før hadde Norges Lærerhøgskole, som ble opprettet i 1922 som en etter- og videreutdanningsinstitusjon for lærere i folkeskolen. Denne skolen fikk sammen med NTH etter hvert universitetsstatus og utgjør i dag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU.

På Byåsen hadde Åsveien interkommunale skole nettopp fått bygd nye lokaler og Trondheim kommune stilte til disposisjon skolens eldre bygninger i Breidablikkvn. 39. I løpet av sommeren-59 ble det ansatt rektor – Ludvig Selnes. 1. september 1959 ble åpningsseremonien avholdt ved den nye skolen. Etter få år skiftet den navn til Trondheim Offentlige Lærerskole.

Skolen var fra begynnelsen av toårig og krevde artium. 3 klasser med til sammen 84 elever ble opprettet, to på såkalt vanlig linje samt en engelsklinje. I tillegg til rektor ble to faglærere og 12 timelærere ansatt. De to faglærerne var Jon Ivar Neergård og Sigfast Sivertsen. Alle de tre første faste ansatte ble værende ved skolen i mange år.

I tillegg til den faste undervisningen skulle elevene ut i praksis. Praksisdelen ved utdanningen ble organisert i en egen øvingsskole, som fra starten av omfattet 12 øvingslærere. Disse holdt til ved Åsveien skole, Byåsen skole og Ila skole, som for øvrig var de tre første praksisskolene lærerskolen knyttet til seg.

Artium var krav for opptak til lærerutdanningen. Men det var mange som ikke hadde artium. I distriktene var det enda færre ettersom gymnasene lå i byene. Fra 1960 ble det derfor opprettet en fireårig linje for elever uten artium. Ordningen varte til 1970, da siste opptak til denne linjen ble gjort.

Kilde: Arkivportalen.no

Skolen får høgskolestatus i 1973 og med det navnet Trondheim lærerhøgskole.

I 1974 startet skolen med 3-årig allmennlærerutdanning. På denne tiden hadde man også begynt å endre på faginndeling og undervisningsform. Fra slutten av 1960-tallet startet man med såkalte forsøkslinjer, hvor man fra tradisjonell faginndeling delte studiet opp i obligatoriske kjernefag og valgfrie vekt-/fordypningsfag. Studentene fikk da større valgfrihet og mulighet til å fordype seg i spesialfag. Modellen ble hentet fra Levanger lærerskole.

I 1977 ble en ny strukturmodell innført. Trekk ved modellen var at pedagogisk teori skulle gå over alle tre år og at fagdidaktikk ble knyttet til selve fagstudiet. Dette året ble lærerskolene også innlemmet i det regionale høgskolesystemet og ble definert som pedagogiske høgskoler. Utdanningen fikk nye oppbyggingsmodeller også i 1989 og 1991.
Trondheim Lærerhøgskole holdt til på Byåsen fram til 1991. Da flyttet de ned til Rotvoll og inn i lokalene til det som engang var Rotvoll Asyl, eller Trondheim Psykiatriske Sykehus, som det het i 1991.

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Sør-Trøndelag som følge av høgskolereformen. Fikk der navnet Avdeling for lærerutdanning. Fra høsten 1993 ble allmennlærerutdanningen 4-årig.

Høgskolereformen er navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.

I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren