Historikk
Stortinget vedtok i 1962 opprettelse av Halden offentlige lærerskole, som startet opp høsten 1963 (samtidig med Notodden off. lærer- skole). Lærerskolen i Halden startet med vanlig 2-årig linje for artianere og 4-årig linje for søkere uten artium. Året etter ble det også tatt opp artianere på 2-årig engelsklinje. Klassetallet økte etter hvert på de ordinære linjene. I tillegg skjedde det en videre utvikling av utdanningstilbudet ved opprettelse av videreutdanning i spesialpedagogikk (høsten 1969), igangsetting av forsøk med 3-årig klasselærerutdanning (1971) og ny linje for 2-årig førskolelærerutdanning (1971).

I 1975 ble avdeling for praktisk-pedagogisk utdanning opprettet som en utdanning for faglærere med universitet- og/eller høgskoleutdanning (pedagogisk seminar). Etter hvert omfattet dette også yrkesfaglærere og 3-årig faglærerutdanning i økonomisk-administrative fag (det siste i samarbeid med Østfold distriktshøgskole). Høsten 1973 utbygging av videreutdanningstilbud på halvårsenhetsnivå i tilknytning til 3-årig allmennlærerutdanning. Fra 1977 opptak til 3-årig førskolelærerutdanning og utvikling av egne videreutdanningstilbud for førskolelærere i tilknytning til grunnutdanningen, opprettelse av egen avdeling for etterutdanning- og FOU-virksomhet. Fra høsten 1992 opptak til 4-årig allmennlærerutdanning.

Kilde: Arkivportalen.no
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-02000000128013?ins=SAO

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Østfold

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Østfold.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren