1-årig ved etableringen. Norsk Journalistskole avløste Journalistakademiet.

Journalistakademiet ble opprettet i 1951 etter initiativ av Norsk Presseforbund. Akademiets styre bestod av 2 representanter for Norsk Presseforbund, 1 for Norske Avisers Landsforbund og 1 representant fra hvert av universitetene i Oslo og Bergen. Akademiet arrangerte ettårig utdannelse for journalister frem til 1964. Da ble akademiet avløst av den statlige Norsk Journalistskole.

Fra starten ble skolen ledet av styret for norsk journalisthøgskole, sammensatt av representanter fra Norsk journalistlag, Norske Avisers landsforbund, Norsk redaktørforening og Norsk Presseforbund. Frem til 1976 hørte skolen inn under Kirke- og undervisningsdepartementet, yrkesskoleavdelingen. Fra 1976 ble skolen å betrakte som utdanningsinstitusjon innenfor det regionale høgskolesystemet. I departementet ble skolen overført til avdeling for høgre utdaning og forskning. Fra 1979 ble den underlagt Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus. Ny styringsorden ble iverksatt i 1981 med høgskolerådet som nytt internt styringsorgan. I tillegg har skolen hatt lærerråd, undervisningsutvalg og samarbeidsutvalg. Fra 1981 ble navnet Norsk journalisthøgskole.

Fra starten i 1965 og frem til kullet 1970/71 var skolen ettårig med avsluttende eksamen i alle fagemner. Fra årskullet 1971/73 ble undervisningen utvidet til to år, samtidig med at skolen ble eksamensfri, d.v.s. at det ikke avholdt skriftlig eksamen. Samtidig ble det innført hovedoppgave som ble innlevert i siste semester på andre året. Fra juni 1976 ble den 2-årige utdanningen ved Norsk jorunalisthøgskole godkjent som grunnfag ved universitetene (grunnfagsekvivalent). Skriftlig eksamen ble gjeninnført i 1988 i form av emneeksamner med karaktersystem bestått/ikke bestått. Fra 1991 ble det innført tallkarakterer for fagene journalistikk I og II, fra 1992 ble det gitt tallkarakterer i alle fagemner. Betegnelsen på utdanningen frem til 1987 var "yrkesforberedende utdanning i journalistikkk". Ved innføring av tellende eksamener, ble dette endret til fageksamen i journalistikk.

Kilde: Arkivportalen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Oslo

Fra 01.08.1994 ble Norsk journalisthøgskole innlemmet i den nye Høgskolen i Oslo - avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren