Riksbibliotektjenesten ble opprettet ved Stortingsvedtak 24. januar 1969, Stortinget vedtok at Riksbibliotektjenesten skulle sortere direkte under Kirke- og undervisningsdepartementet. Riksbibliotekaren skulle være den øverste faglige instans for statens vitenskapelige og faglige bibliotekvesen.

Riksbibliotektjenesten ble opprettet ved Stortingets vedtak av 24. januar 1969 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1968-69). I utredningsutvalgets konklusjon, som lå til grunn for departementets tilråding og Stortingets vedtak, heter det: "For å bygge ut, effektivisere og koordinere den vitenskapelige og faglige biblioteks- og dokumentasjonstjeneste tillater Utvalget seg å foreslå: Det opprettes et Riksbibliotekarembete. Dette embete skal være en konsultativ, koordinerende instans som fungerer som Statens sakkyndige i alle bibliotekspørsmål som gjelder de vitenskapelige og faglige bibliotekers virksomhet." Det heter videre: "Riksbibliotekar og Forskningsbibliotekråd sorterer direkte under Kirke- og undervisningsdepartementet og står fritt og uavhengig overfor alle eksisterende biblioteker og bibliotekinstanser."
______________________________________________________________________________________________________

Mer om virksomheten (kilde: Arkivportalen.no):
Riksbibliotektjenesten skulle være et rådgivende og samordnende organ for fagbiblioteker og norske informasjons- og dokumentasjonstjenester. Ifølge instruksen skulle den ha ansvar for utviklingsarbeid og forskning innenfor fagbiblioteksektoren og virke som faglig konsulent for fag- og forskningsbibliotek m.fl. Riksbibliotektjenesten skulle også være kontaktpunkt for det internasjonale og nordiske forskningsbiblioteksamarbeidet.

Av oppgaver Riksbibliotektjenesten særlig arbeidet med kan nevnes:
· Innhenting av statistikk innenfor fagbiblioteksektoren
· Utvikling av og arbeid med å lette tilgang til ulike referansedatabaser og elektroniske tidsskrift o.l.
· Kurs i forbindelse med etter- og videreutdanning
· Publikasjonsvirksomhet
· Standardisering av forskningsdokumentasjon
· Deltakelse i internasjonalt standardiserings og informasjonsutviklingsarbeid

Spørsmål om nedleggelse av Riksbibliotektjenesten ble reist på begynnelsen av 1990-tallet, først i forbindelse med høringer til NOU 1991: 14 «Bibliotek i Norge. For kunnskap kultur og informasjon» (Skredeutvalget) og seinere av det såkalte Underdalutvalget som i mars 1995 la fram en utredning om organisering av de rådgivende og samordnende nasjonale bibliotekoppgaver. Skredeutvalget tok til orde for å integrere alle eksisterende bibliotekavdelinger med nasjonale oppgaver i et bibliotekdirektorat. Underdalutvalgets flertall foreslo tilsvarende å opprette et «Norsk bibliotekråd» som skulle ivareta sektorovergripende rådgivnings- og forvaltningsfunksjoner for norsk bibliotekvesen. Mindretallet foreslo å legge Riksbibliotektjeneste under Nasjonalbiblioteket. I st.meld. nr. 22 1999-2000 "Kjelder til kunnskap og oppleving" ble det foreslått å legge Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn under et nytt organ for arkiv, bibliotek og museum.

Riksbibliotektjenesten ble innlemmet i ABM-utvikling ved opprettelse av dette organet 1.1.2003.

• Saksnummer Stortinget sakid=(20483)

• ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

I St.meld. nr. 22 1999-2000 "Kjelder til kunnskap og oppleving" ble det foreslått å legge Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn under et nytt organ for arkiv, bibliotek og museum.