• Oslo World Music Festival

Rikskonsertenes avdeling for offentlige konserter ble avviklet i mai 2012, etter vedtak av Kulturdepartementet våren 2011. Oslo World Music Festival, som har vært en del av organisasjonen siden festivalens oppstart, ble fra 1. januar 2012 skilt ut som en selvstendig stiftelse.

Oslo World Music Festival (tidligere Verden i Norden) er en årlig musikkfestival som arrangeres hver høst i Oslo. Festivalen ønsker å presentere musikk fra hele verden, med særlig fokus på Asia, Afrika og Sør-Amerika, og slik søke å formidle kulturuttrykk fra disse områdene. I løpet av festivalen i 2012 opptrådte over 300 artister fra hele verden på 14 ulike scener i Oslo innenfor en rekke sjangre som chaabi, afrikansk jazz, samba, fransk chanson, elektronica og hiphop.

Festivalen startet i 1994 under navnet Verden i Norden og var da et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske landene. Etter hvert trakk de andre landene seg ut, mens festivalen i Oslo økte. I 2002 fikk festivalen dagens navn. Festivalen var tidligere en del av Rikskonsertene, men ble en selvstendig stiftelse i januar 2012.
Kilde: wikipedia
- https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kulturtanken
- https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oslo_World_Music_Festival

• Den kulturelle skolesekken

I august 2015 ga regjeringen Rikskonsertene et nytt og utvidet mandat. Mandatet innebærer at Rikskonsertene endrer navn, og at virksomheten får nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i Den kulturelle skolesekken. I april endret Rikskonsertene navn til Kulturtanken - Den kulturelle skolesekken Norge.

Om "Den kulturelle skolesekken":
Den kulturelle skolesekken, forkortet DKS, har vært en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen og i videregående opplæring i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen finansieres av Tippemiddeloverskuddet og forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Skolesekken har som fremste mål å gi barn en kulturell kapital og kompetanse som vil gjøre de bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet.
Bakgrunnen for Den kulturelle skolesekken kom utover på 1990-tallet. Da ble det satt fokus på at barn og unge har krav på et kulturtilbud som er likeverdig med det tilbudet voksne har. I stortingsmelding nummer 61 (1991–1992) ble det understreket som et viktig prinsipp at barn og unge på den ene siden må få opplevelser med profesjonell kunst, og på den andre siden at barnas egne kulturelle ressurser blir tatt i bruk. Videre ble det i handlingsplanen Broen og den blå hesten (KUF og KD, 1996) lagt vekt på at barn må få opplevelser med profesjonell kunst av høy kvalitet, samtidig som de får utfolde seg med egne kulturelle aktiviteter.
Målene og prinsippene for arbeidet er nedfelt i stortingsmelding nummer 38 (2002–2003) og i Stortingets behandling av denne meldingen. De overordnede målsetningene med Den kulturelle skolesekken er
- å medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud
- å legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag
- å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål.
Den kulturelle skolesekken finansierer blant annet forfatterbesøk, teaterforestillinger og konserter for elevene. Det er fylkeskommunene som er gitt ansvaret for å forvalte innholdet i Den kulturelle skolesekken. Dette sikrer en lokal profil, men svært mange produksjoner formidles fra de nasjonale aktørene Rikskonsertene (musikk), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (visuell kunst), Norsk scenekunstbruk (scenekunst), Norsk forfattersentrum (litteratur), Film & Kino (film) og Norsk kulturråd (kulturarv).
Kilde: Wikipedia / regjeringen.no

Kulturtanken skal bruke 2016 på omstillingsprosessen fra å ha vært Rikskonsertene til å bli nasjonal enhet for hele Den kulturelle skolesekken.
______________________________________

Om Den kulturelle skolesekken (DKS) (kilde: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014)
Den kulturelle skolesekken (DKS) er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og innebærer at alle elever i grunnskole og videregående skole skal motta profesjonelle kunst- og kulturtilbud flere ganger i året. Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og fra 2008 ble ordningen utvidet til også å gjelde videregående skole.
Den kulturelle skolesekken (DKS) oppsto som enkeltstående kommunale og fylkeskommunale initiativ i blant annet Sandefjord, Møre og Romsdal og Hedmark på midten av 1990-tallet. I 2001 ble ordningen nasjonal, og regjeringen Stoltenberg I foreslo da egne bevilgninger til DKS over Kulturdepartementets budsjett.
Den kulturelle skolesekken (DKS) har siden starten vært finansiert av spillemidlene. Spillemidlene overføres til fylkene, som har rapporteringsansvar for bruk av midlene. Noen kommuner forvalter hele sin relative andel av spillemidlene, men rapporterer via sitt fylke. Det daglige ansvaret er lagt til sekretariatet for Den kulturelle skolesekken i Norsk kulturråd. På regionalt og lokalt nivå er det stor variasjon i hvordan DKS er organisert. Det varierer også variasjon hvor stor andel fylkene og kommunene bruker på lokale/regionale kunst- og kulturaktører. Den kulturelle skolesekken har siden starten hatt en desentralisert struktur. Det har vært et sentralt prinsipp at de enkelte fylkene og kommunene skulle etablere sine egne skolesekker tilpasset lokale forhold og uten sterk statlig styring. Etter hvert som Den kulturelle skolesekken har utviklet seg har det imidlertid oppstått et behov for nasjonale aktører innenfor flere av kulturområdene. Rikskonsertene er nasjonal aktør for musikk, Norsk Forfattersentrum for litteratur, Norsk scenekunstbruk for scenekunst, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for visuell kunst, Film & Kino for film og Norsk kulturråd for kulturarv. De nasjonale aktørene har et overordnet ansvar for formidling av innhold i Den kulturelle skolesekken, mens Rikskonsertene i tillegg har ansvar for produksjon av forestillinger. Norsk kulturråd er også en viktig nasjonal aktør med tanke på de støtteordningene de har for kunstproduksjon for barn og unge.