Møre og Romsdal ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning, etablert i Ålesund i 1964 under navnet Møre og Romsdal tekniske skole. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Ålesund.

Møre og Romsdal fylkeskommune drev skolen inntil den ble statlig høgskole i 1977.

Kilde: Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Møre_og_Romsdal_ingeniørhøgskole)

Tidligere fylkeskommunal teknisk fagskole. Drives av staten fra 1.1.1977 som regional høgskole.

I 1961 avga en komite oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet en innstilling om en nyordning av utdannelsen ved de tekniske skoler. I innstillingen ble det foreslått å utvide utdanningstida fra 1 til 3 år (2 år for studenter med real/naturfagartium. Nyordningen ble gjennomført fra 1962. Gymnasutvalget som avga sin innstilling i 1967, Skolekomiteen av 1965 og Videreutdanningskomiteen (Ottesenkomiteen) drøftet alle organisering av den tekniske utdanningen i Norge. Det samme gjorde et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere samordningen av teknisk utdanning og som avga sin innstilling i 1974. Resultatet av disse utredningene ble at de tekniske skolene i 1977 overført fra fylkeskommunene til staten samtidig som de fikk betegnelsen ingeniørhøgskoler.

Kilde: Arkivportalen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Ålesund

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Ålesund.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren