Etter Stortingets vedtak om etablering av en distriktshøgskole i Østfold ble planleggerstillingen utlyst og besatt i 1976. Virksomheten kom i gang høsten 1976. Første studentopptak fant sted i 1977. Høgskolen startet med studier i økonomi/administrasjon og i databehandling. Etter hvert ble fagkretsen utvidet, og ved fusjonen i 1994 hadde høgskolen nærmere 1000 studenter fordelt på fagområdene økonomi, samfunnsfag, ledelse, tysk, engelsk, fransk og informatikk. Høgskolen holdt til i leide lokaler i sentrum av Halden. Høgskolen har i hele perioden vært underlagt Det regionale høgskolestyret for Østfold (med sekretariat i Halden) og fått sine bevilgninger gjennom utdanningsdepartementets bevilgning på statsbudsjettet. Høgskolen har hatt en "delt" ledelse med faglig og administrativ leder: valgt av rektor og tilsatt direktør. Den administrative leder hadde anvisningsmyndighet og var arkivansvarlig. Høgskoletinget var høgskolens øverste beslutningsorgan, med rektor som leder og administrativ leder som sekretær. Virksomheten var inndelt i 4 faglige avdelinger og administrasjon.
- Kilde: Arkivportalen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Østfold

Østfold distriktshøgskole ble en del av Høgskolen i Østfold pr. 1. august 1994 som følge av høgskolereformen. Hoveddelen av virksomheten videreført i "Avdeling for informatikk og automatisering", mens administrasjonen delvis ble overført til høgskolens fellesadministrasjon og delvis til de to avdelingsadministrasjonene.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren