Styrer for høre utdanning i regionene med unntak av universitet og vitenskapelige høgskoler. 17 stk. med sekretariat

Ottosen-komiteens innstilling (St.prp. nr. 136 1968-69) la grunnlaget for et mer moderne masseutdanningssystem, blant annet gjennom opprettelse av distriktshøgskolene. Disse skolene skulle by på utdanning av samme karakter som ved yrkesskolene, men på artiumnivå. Utdanningen skulle bli en del av, eller beslektet med den som ble gitt i det første år ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Den første distriktshøgskolen ble opprettet i 1969.

Senere oppstod behovet for en koordinering av både det nye, og det allerede eksisterende utdanningstilbudet. Det ble bestemt at all høyere utdanning bortsett fra universiteter og vitenskapelige høgskoler skulle samles under ett distriktshøyskolestyre (jfr. innst. S. nr. 272, 1974-75).

Høgskolestyrets virksomhet ble regulert gjennom et 10-punkts reglement utarbeidet av Kirke- og Undervisningsdepartementet (KUD). Blant de mest sentrale ansvarsområdene var:

• Kontakt- og samarbeidsformidling mellom de ulike institusjoner og myndigheter.
• Vurdering og rådgiving knyttet til behovet for ulike utdanningstilbud i regionen.
• Fordeling av budsjettmidler til høgskolene, samt utarbeiding av budsjettforslag og langtidsbudsjetter.
• Fastsetting av rammer for studentopptak
• Koordinering av studietilbud, forskning, voksenopplæring, bruk av lokaler etc.
• Godkjenning av interne styringsordninger ved høgskolene.
• Tilsetting av personale ved de regionale høgskolene.

RHS var sammensatt av ni representanter, alle oppnevnt av KUD. Fem representanter var foreslått av fylkestinget (på bakgrunn av politisk tilhørighet). Disse var valgt for fire år. I tillegg var det to representanter for de ansatte ved høgskolene og to studentrepresentanter. Disse var valgt for henholdsvis to og ett år. RHS hadde dessuten et sekretariat bestående av en direktør og en kontorfullmektig (fra 1978).
____________________________________________

Stortinget sluttet seg i hovedsak til disse retningslinjene i St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning, jf Innst S nr 272 (1974-75), og i samsvar med meldingen ble det etablert høgskolestyrer i 16 regioner. Arbeidsoppgavene til styrene ble fastsatt i reglement ved kongelig resolusjon 20. februar 1976, og de regionale høgskolestyrene var i arbeid fra våren 1976. Regjeringens forslag ble imidlertid modifisert på enkelte punkter, slik at styrene fikk beslutningsmyndighet i færre saker.

Høgskolestyrene hadde ansvar for planlegging og samordning av all høyere utdanning i hver sin region. Høgskolestyrene hadde i begynnelsen forvaltningsansvar bare for distriktshøgskolene. Fra høsten 1977 ble ansvaret utvidet til å omfatte også de pedagogiske høgskolene, ingeniørhøgskolene og sosialhøgskolene. Når det gjaldt ingeniørhøgskolene, ble disse overtatt av staten fra 1. januar 1977.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren. Kostnadsberegningsutvalget

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Statlige høgskoler

I Kgl.res. av 7. mai 1993 (om de nye høgskolene fra 1. august 1994 står det bl.a:«Stortinget har ved behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning, jf. Innst.S.nr.230 (1990-91), sluttet seg til at de regionale høgskolene skal organiseres som færre og større høgskolesentre innen et Norgesnett for høgre utdanning og forskning. Ordningen med regionale høgskolestyrer felles for høgskolene i en region skal avvikles, og høgskolesentrene vil få egne styrer. Stortinget hadde ved behandlingen av budsjettet for 1993 ikke merknader til departementets planleggingsforutsetning om at alle høgskoler innenfor samme by eller kommune skal organiseres innenfor rammen av én institusjon, og godkjente at departementet kan avgjøre hvilke høgskoler som skal gå sammen».
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren