Hedmark distriktshøgskole, Rena
Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.
- Enhet
- Endringshistorie
- Forvaltningshierarki
- Enhetsregisteret hierarki
- Relasjoner
- Litteratur
- Årsmeldinger
- Tildelingsbrev
- Lovdata
- Utvalg
- Ansatte
- Lenker
- Instrukser
- Organisjonsprinsipp
- Regnskapsprinsipper
Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.
01.01.1977* Nyopprettelse
Om virksomheten (kilde: Arkivportalen.no):
I perioden 1970-1976 var distriktshøgskolen på Storhove, Lillehammer, felles prøvedriftshøgskole for Hedmark og Oppland. Høgskolen hadde et styre på 7 medlemmer oppnevnt av departementet. Interimsordningen opphørte i mars 1976 da distriktshøgskolen gikk over til å bli Oppland distriktshøgskole. Fra dette tidspunkt ble hvert av fylkene egen region for høgre utdanning, og Det regionale høgskolestyret for Hedmark konstituerte seg. Hedmark hadde foreløpig ingen distriktshøgskole, men i 1977 ble det bestemt at Hedmark skulle få egen distriktshøgskole lokalisert til Rena i Åmot. Den fysiske tilretteleggingen kom i stand som følge av et samarbeid med Åmot kommune da det ble inngått en 10-års kontrakt for leie av barneskoleanlegget fra 1979 og skolen tok imot de første studentene i studieåret 1979/1980. Styret hadde ikke sekretariat de første 3 årene. Styreformannen ble tillagt sekretariatfunksjonene. Sekretariatet ble først opprettet med tiltredelse av direktør 01.08.1979 og sekretær fra oktober 1979. Det første halvåret ble skolen styrt av 'Personalmøtet', en ordning som opphørte 10.03.1980 da Høgskoletinget ble det overordnede organ. (Opplysninger fra forelesningsnotat av Bjørn Bie, 1984.) Fra 01.01.1989 gikk Statens landbruksmaskinskole, Blæstad, inn i Hedmark distriktshøgskole. Det samme gjaldt Evenstad skogskole.
Skolen tilbød studier i økonomiske og administrative fag.
01.01.1982* Horisontal flytting
01.08.1988* Består via innlemming
Blæstad var opprinnelig en staselig gård, og den har røtter tilbake til vikingtiden. Blæstad var i tiden 1969-1988 kjent som Statens Landbruksmaskinskole. Fra 1.8.1988 den kom med i høgskolesystemet under Hedmark DH - senere Høgskolen i Hedmark som Avdelingen for landbruks- og naturfag . Avdelingen holder til på Blæstad, som ligger i Hamar kommune, 7 km. fra Hamar sentrum.
01.01.1989* Består via omorganisering
I Stortingets Innst. nr. 124 (1986-87) om høgre utdanning ble det bl a foreslått å oppgradere landbrukets fagskoler til høgskoler. I forbindelse med den videre behandling av saken ble det vedtatt også å oppgradere Statens skogskoler på Steinkjer, Brandbu og Evenstad til høgskolestatus. Fra 01.01.89 ble Statens skogskole, Evenstad en del av Hedmark distriktshøgskole.
01.01.1990* Endring av overordnet
01.01.1991* Endring av overordnet
31.07.1994 Nedlagt via omorganisering
- Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
- Saksnummer Stortinget sakid=(5754)
Går inn i nyetablerte Høgskolen i Hedmark.
_________________________________________
Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________
Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.
Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.
7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.
Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.
Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
Merk
* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.