Statens dykkerskole (SDS) ble etablert i Bergen i 1980- etter vedtak fra KUD. Etter en del år i leide lokaler flyttet skolen inn i et eget bygg i Skålevik ved årsskiftet 1990-91. Skålevik ligger ca. 15. Km fra Bergen sentrum og i nærområdet til andre viktige dykkerinstitusjoner som NUTEC og Marinebasen Haakonsvern. SDS er deneneste statlige videregående skolen som driver med utdanning av dykkere og dykkerpersonell.
____________________________________________________________________________________________________

Nærmere om virksomheten (kilde: Arkivportalen.no):
I 1974 oppnevnt Kirke-og Undervisningsdepartementet (KUD) en komitè som skulle vurdere norsk dykkerutdanning og hvilke ressurser som dette ville kreve. I 1978 overtok Norsk Undervannsinstitutt (nå NUTEC) utredningsarbeidet og leverte sin innstilling 1. august samme år. Med dette som grunnlag nedsatte KUD i januar 1979 et Interimstyre for dykkerutdanning. Interimstyret iverksatte de første klokkedykkerkursene som ble gjennomført på Norsk Undervannsinstitutt (NUI).

Etter vedtak i Stortinget ble Statens Dykkerskole ble opprettet 01.01.1980. Skolens hadde som formål å utdanne alle typer sivile dykkere og deres hjelpere. Da den ble opprettet ble administrasjonen av skolen lagt til Nutec, i Gravdal utenfor Bergen. Skolens hjelmdykkeravdeling ble lagt til Dykker- og Froskemannsskolen på Haakonsvern for derved å utnytte den ekspertise som marinen hadde på dette området.

Etter Stortingsvedtak høsten 1984 blir skolens endelige plassering bestemt til Knappskog på Stora like vest for Bergen. Det var forutsatt byggestart 1986-87, men av økonomiske grunner ble byggestarten utsatt.

Delingen av skolen mellom Haakonsvern og Gravdal var uheldig, men ble akseptert på grunn av forventningen om byggestart 1986-87. Fra 1. januar 1987 leiet skolen en brakkerigg av Nutec i Gravdal. Statens dykkerskole var da samlet på ett sted. Administrasjonen og kursgjennomføring ble enklere og mer strømlinjeformet. Flyttingen inntraff samtidig som det la opp til en ny modell for dykkerutdanningen.

Skolen kjørte to typer dykkerkurs: Det såkalte Yrkesdykkerkurset, eller «Hjelmen» som det populært ble kalt og Klokkedykkerkurset, som tidligere ble kalt «Dypdykkerkurs». Dette sistnevnte kurset ble gjennomført ved hjelp av innleid dykkefartøy og ble betegnet som Norges dyreste kurs.

Den nye utdanningsdelen ble som følger: En som ønsket å bli dykker måtte ta «Grunnkurs for dykkere». Kurset varte i 14 uker og elevene benyttet lett utstyr, og selvforsynt (SCUBA). På kurset dykkes det ned til 50 meters vanndyp.

Etter fullført kurs måtte en ha minst ett års erfaring som ervervsmessig dykker før klokkedykkerkurs kunne tas. Anleggsdykkerkurs kunne tas direkte etter grunnkurs.

På anleggsdykkerkurset lærte elevene å dykke med tungt utstyr og å arbeide under vann. Klokkedykkerkurset var mer sikkerhetsrettet. Elevene lærte å dykke med klokkedykkerutstyr og annen pustegass enn luft ned til 100 meters vanndyp.

Etter en del diskusjon og mange utredninger om hvor skolen skulle ligge, ble nye lokaler innredet og leiet i Skålevik.

De nye skolelokalitetene ble åpnet 30.04.1992 i Skålevikveien 60 hvor skolen fremdeles (2014) har lokaler.

Fra høsten 2004 ble grunnkurs og anleggsdykkerkurs samlet i en ettårig fagskoleutdanning, og 01.01.2005 ble Statens dykkerskole overført til Høgskolen i Bergen. I dag er det en egen enhet under Avdeling for ingeniørutdanningen (AI).

Skrives ut av basen da den fra 1.1.2005 legges inn under Høgskolen i Bergen.

Fra 1.1.2005 er Statens dykkerskole overført til Høgskolen i Bergen. Utstedelsen av dykkersertifikater er dermed overført høgskolen. Tidligere sto Direktoratet for arbeidstilsynet for utstedelsen av dykkersertifikater. Fra juli 2003 overtok Statens dykkerskole dette arbeidet på vegne av direktoratet. Nå har altså dykkerskolen gått inn i Høgskolen i Bergen som en egen enhet for dykkerutdanning.