Norsk Forening til Fremme av Forsorg for Barn (opprettet i 1919) har mye av æren for å ha bragt barnehagelærerutdanningen til Norge.

I 1931 var Inger Grundt Pedersen med på å stifte Oslo og Omegns Barnevernslag, og hun var aktiv da Norsk Forening til Fremme av Forsorg for Barn tok opp tanken om et barnevernsakademi i Oslo for utdanning av barnehagelærere og småbarnspedagoger. For å komplettere sin utdannelse reiste Pedersen i 1931 til Wien, Berlin og Leipzig.

I 1934 var Pedersen med på å starte Barnearbeidernes Forening, senere Norsk Forening for småbarnspedagoger. I 1935 ble Barnevernsakademiet åpnet, for utdannelse av småbarnspedagoger, og Inger Grundt Pedersen ble rektor for skolen. Denne stillingen hadde hun til hun gikk av med pensjon i 1966, like før hun døde. Hun ble etterfulgt av Eva Balke (1921-2002).

Barnevernsakademiet i Oslo ble således opprettet i 1935 som landets første utdanningsinstitusjon for førskolelærere. Utdanningen ved akademiet var toårig og tok sikte på å utdanne til arbeid i barnehager, daghjem og barnehjem.

I tillegg fantes Menighetspleienes Barnevernsinstitutt i Trondheim. Denne virksomheten ble opprettet i 1947 hvis formål var å gi førskoleutdanning med kristent grunnlag. Denne virksomheten skiftet navn til Barneverninstituttet Dronning Mauds Minne i 1954 som følge av et gavebrev til skolen fra HM Kong Haakon 7. I 1960 ble Barneverninstituttet Dronning Mauds Minne en egen stiftelse. Skolen skiftet navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH) fra 1.7.1981 og skolen har fra 1991 hatt det som sentrale myndigheter definerer som 100 % statsstøtte.

Om den statlige overtakelsen av drift og administrasjon av skolen (Kilde: Eva Balke: Barnevernsakademiet i Oslo gjennom 50 å: fra privat skole for førskolelærere til statlig pedagogisk høgskole, s. 84-85):

- Barnevernsakademiet ble 1. august 1973 overtatt av staten etter 38 år som privat skole.
- Skolen sorterer under Kirke- og undervisningsdepartementet, Lærerutdanningskontoret.
- Styret fungerer fortsatt, foreløpig inntil Lov om lærerutdanning trer i kraft, og skolen går over til å bli en pedagogisk høgskole.

På bakgrunn av Ot.prp.nr. 158 (1972-1973) Om lærerutdanning vedtok Stortinget lov om lærerutdanning i juni 1973. Staten skulle fra nå av overta drift og administrasjon av privat førskolelærerutdanning for de skoler som ønsket det og all fylkeskommunal utdanning. På dette tidspunkt var det privat førskolelærerutdanning i Trondheim og Oslo og fylkeskommunale skoler i Bergen og Kristiansand. Ved fem lærerskoler var det opprettet førskolelæreravdelinger. Bare Barneverninstituttet Dronning Mauds Minne ønsket fortsatt å være en privat institusjon mens Barnevernakademiet tok det avgjørende skritt. Styret nedla sitt verv. Barnevernakademiets styre hadde allerede 2. mars samme år skrevet og bedt staten om å overta driften av skolen. Nå mente Norsk Forening til fremme og Forsorg for Barn at tiden var inne for statlig overtakelse og nedleggelse av foreningens engasjement. Mens førskolelærerutdanningen ved de øvrige skolene ble organisert som avdelinger knyttet til lærerskolene, fastslo departementet at Barnevernakademiet skulle forbli en egen institusjon, drevet av staten. Departementet tok hensyn til de klare signaler fra skolens styre og har tydeligvis vurdert den størrelse og struktur som skolen nå hadde, som egnet for en selvstendig institusjon. Selv om det med visse mellomrom hadde vært røster som talte for en sammenslåing av førskole- og allmenlærerskoler også i Oslo, ble Barnevernakademiets standpunkt om å forbli en selvstendig institusjon for småbarnpedagogikk respektert. Departementet bad skolens styre om å bli sittende inntil den nye loven om lærerutdanning ble satt i verk.

På bakgrunn av at skolens styre skulle legge ned sitt verv og med utgangspunkt i den nye loven om lærerutdanning tok skolesamfunnet i 1971 fatt på arbeidet med å utvikle et reglement for intern styringsordning. Både studenter og lærere var representert i komiteen som arbeidet med reglementet. Det viste seg å være en lang prosess. Reglementet ble midlertidig godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet den 21. oktober 1976. Skolens styre ble samtidig løst fra sine oppgaver.

Dermed sluttet Norsk Forening til fremme og Forsorg for Barn sitt arbeid for Barnevernsakademiet etter 41 år. Formannen i styret, dr. Ivar Nordahl hadde da vært formann for styret i 19 år, og hadde vært med på den voldsomme ekspansjon som hadde skjedd i disse årene.

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Oslo

Går inn i Høgskolen i Oslo.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren