Stortinget vedtok 23.5.1979 at utdanningen av helsepersonell skulle bli en del av det alminnelige undervisningssystemet. Dette medførte bl.a. at utdanningen av sykepleiere, vernepleiere, radiografer, fysiokjemikere, fysioterapeuter og proteseteknikere skulle være på høgskolenivå. De fleste helsefaghøgskoler var pr 1983 fylkeskommunale eller private. Staten tok sikte på å overta de fylkeskommunale helsefaghøgskolene.

Pr 1983 drev staten bare et fåtall helsefaghøgskoler. Disse var:
- Statens sykepleiehøgskole,
- Statens utdanningssenter for helsepersonell,
- Fysioterapihøgskolen, Oslo,
- Mensendieckskolen i Oslo. Høgskole i fysioterapi,
- Radiografhøgskolen,
- Statens reseptarhøgskole,
- Bergen jordmorskole,
- Fysioterapihøgskolen, Bergen,
- Helsesøsterhøgskolen i Trondheim,
- Ergoterapihøgskolen i Trondheim,
- Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie, Rønvik sykehus,
- Høgskolen i Harstad. Vernepleierutdanningen og
- Statens skole for proteseteknikk, Oslo

NB: Fra 1.1.1986 overtok staten følgende helsefaghøgskoler;
- Østfold sykepleierhøgskoleØstfold vernepleierhøgskole
- Aker sykepleierhøgskole
- Sykepleierhøgskolen i Lørenskog
- Ullevål sykepleierhøgskole, Oslo
- Bioingeniørhøgskolen, Rikshospitalet
- Ullevål bioingeniørhøgskole, Oslo
- Akershus vernepleierhøgskole, Sandvika
- Oslo vernepleierhøgskole
- Statens høgskole i ortopediteknikk, Oslo
- Ullevål radiografhøgskole, Ullevål sykehus
- Hedmark sykepleierhøgskole, Elverum
- Sykepleierhøgskolen i Oppland, Gjøvik
- Drammen sykepleierhøgskole
- Bioingeniørhøgskolen i Buskerud, Buskerud sentralsykehus,
- DrammenVestfold sykepleierhøgskole, Skien (Skifter senere navn til Telemark sykepleierhøgskole)
- Aust-Agder sykepleierhøgskole, Arendal (Skifter senere navn til Arendal sykepleierhøgskole)
- Kristiansand sykepleierhøgskole
- Haugesund sykepleierhøgskole
- Stavanger sanitetsforening sykepleierhøgskole (Slås senere sammen med Stavanger Røde kors sykepleierhøgskole til Stavanger sykepleierhøgskole
- Stavanger Røde Kors sykepleierhøgskole (Slås senere sammen med Stavanger sanitetsforening sykepleierhøgskole til Stavanger sykepleierhøgskole
- Haukeland sykepleierhøgskole, Bergen
- Høgskolen i psykiatrisk sykepleie, Bergen
- Stord sykepleierhøgskole
- Bergen vernepleierhøgskole
- Bioingeniørhøgskolen, Bergen
- Radiografhøgskolen i Bergen
- Sogn og Fjordane sykepleierhøgskole, Førde
- Sjukepleiehøgskulen i MoldeS
- Sjukepleiehøgskulen i Ålesund
- Sjukepleiehøgskulen i Sør-Trøndelag, Trondheim
- Studieretning for medisinsk-teknisk laboratorieutdanning v/Trondheim ingeniørhøgskole
- Vernepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag, Klæbu
- Innherred sykepleierhøgskole, Levanger
- Namdal sykepleierhøgskole, Namsos
- Sykepleierhøgskolen i Tromsø
- Fysiokjemikerhøgskolen i Tromsø (senere: Bioingeniørhøgskolen i Tromsø)
- Radiografhøgskolen i Tromsø
- Finnmark sykepleirhøgskole

Senere kommer:
- Vernepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim
- Nordland sykepleierhøgskole, Bodø (herunder innlemmes for øvrig Statens spesialskole i psykiatrisk sykepleie, Rønvik sykehus ca 1989)

Andre endringer:
- Akershus vernepleierhøgskole slås sammen med Oslo vernepleierhøgskole til Oslo og Akershus vernepleierhøgskole ca. 1992.
- Bioingeniørskolen, Rikshospitalet slås sammen med Ullevål bioingeniørhøgskole til Bioingeniørskolen, Oslo ca. 1992.
- Radiografhøgskolen ved Rikshospitalet slås sammen med Radiografhøgskolen ved Ullevål til Radiografhøgskolen i Oslo ca. 1992

I 1992 listes videre opp:
- Vestfold sykepleierhøgskole, Tønsberg
- Bergen helse- og sosialhøgskole.

Videre blir Sykepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag - Helsesøsterutdanningen, Ergoterapihøgskolen i Trondheim og Vernepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag slått sammen til Trondheim helsefaghøgskole.

Også Sykepleierhøgskolen i Tromsø, Bioingeniørhøgskolen i Tromsø og Radiografhøgskolen i Tromsø blir slått sammen til Tromsø helsefaghøgskole.

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Statlige høgskoler

Helsefaghøgskolene går fra 1.8.1994 inn i de 26 nye høgskolene landet rundt.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren