Stortinget vedtok 22.5.1978 at det skulle legges maritime høgskoler til 7 steder;
- Arendal,
- Bergen,
- Haugesund,
- Oslo,
- Tromsø,
- Trondheim
- Tønsberg.
Se St.meld.nr.26 1977-78 og Inst.S.nr.267 1977-78. Satt i gang 1980 -> fylkeskommunale med statstilskudd. Fiskeriteknisk høgskole satt i gang i Ålesund i 1983. I Inst.S.nr.12 1985-86 ble statsovertaking av skolene vurdert -> og de ble overtatt av staten fra 1988.

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Statlige høgskoler

I forbindelse med høgskolereformen i 1994 blir de maritime høgskoleutdanningene lagt til andre høgskoler (ingen høgskoler gir kun maritim utdanning). Tromsø maritime høgskole blir en del av Høgskolen i Tromsø, Møre- og Romsdal Fiskeritekniske høgskole blir en del av Høgskolen i Ålesund. Tønsberg maritime høgskole gikk for øvrig i 1991 inn i Høgskolesenteret i Vestfold (senere omdannet til Høgskolen i Vestforld i 1994). Haugesund maritime høgskole gikk i 1991 inn i Statens sikkerhetshøgskole som igjen i 1994 blir en del av Høgskolen Stord/Haugesund.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren