Historikk

Allerede fra 1840-årene var det amtene som stod for landbruksopplæring. Den første landbruksskole holdt det gående i 12 år fram til 1837. Da den ble lagt ned, tok andre til, og i 1857 var det skioler io alle amt, unntatt Troms og Finnmark. Et kraftig tilbakeslag reduserte tallet på landbruksskoler til omklring 6 i 1880 (NOU 1986:17, s. 13). Finnmark landbruksskole ble etablert som statsskole p.g.a. spesielle forhold i det fylket.

Tanken om en landbruksskole i Finnmark ble første gang lansert på et møte i Finnmark landbruksselskaps styre i 1915. I 1918 bevilget Stortinget 150 000 kr. til innkjøp av eiendommen Birkelund i Tana samt til reparasjon av hus og nødvendig nybygging. I de første årene gikk skolen under navnet Fagskolen for Finnmarkens næringsliv. Som navnet forteller, var siktemålet noe bredere enn en alminnelig landbruksskole. De første kursoppleggene inkluderte blant annet både navigasjonskurs for fiskere og husmorkurs. I første halvdel av 20-årene ble imidlertid disse kursene lagt ned og skolen fremstod som en mere typisk landbruksskole. I 1923 ble navnet endret til Finnmark landbruksskole. I førkrigsårene var det hektisk aktivitet ved skolen. Det ble bl.a. reist et nytt internat i 1938. I august 1940 var det imidlertid tyskerne som overtok. All undervisning ved skolen måtte innstilles, og høsten 1944 ble bebyggelsen i Tana brent. Etter dette skulle det komme til å ta lang tid før skolen igjen var i stand til å oppta elever. Først i 1956 var gjenreisningen kommet så langt at det første kullet etter krigen kunne begynne. I 1958 ble arbeidet med det nye undervisningsbygget igangsatt. Inntil dette stod ferdig i 1960, måtte undervisningen foregå i internatbygningen. Da man fikk egnede undervisningslokaler, ble lengden på skolens undervisning utvidet fra ett år til 16 måneder. En kunne nå ta inn flere elever, fordelt på to klasser. I begynnelsen av 70-tallet ble 16-måneders kurset utbygget til et 18-måneders agronomkurs. Undervisningen ved skolen var delt i en teori- og en praksisdel. Gjennom praksisen ved skolens gårdsbruk fikk elevene erfaring med åkerbruk og husdyrhold. I august 1994 overtok fylkeskommunen driften av skolen. I den forbindelse skiftet skolen navn til Tana videregående skole/Deanu joatkkaskuvla. Skolen tilbyr fortsatt både grunnkurs og agronomkurs.

Kilder: Arkivportalen.no, NOU 1986:17, St.meld.nr.9 (1987-88) Om landbruksfagskolenes struktur og plass i skolesystemet
_______________________________________________________________________________________________________

Det totale antallet landbruksfagskoler pr. 1987-88 (Landbruksskoler, skogskoler, gartnerskoler, næringsmiddelskoler landbruksmaskinskoler og reinskoler) var 58 stk; herav 21 statlige. Resten var fylkeseide eller private.

Dette fordelte seg slik:

Landbruksskoler
- Fylkeseide: 29
- Private: 7
- Statlig: 1

Skogskoler
- Statlige: 9

Gartnerskoler:
- Statlige: 6
- Privat: 1

Næringsmiddelskoler:
- Statlige: 2

Landbruksmaskinskoler:
- Statlige: 2

Reindriftsskole:
- Statlig: 1

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

Overført til Finnmark fylkeskommune fra 1.8.94 i samsvar med intensjonene i Innst.S.nr.161 1987-88.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren