Statkraft - hovedkontoret

Statskraftverkenes historie går tilbake til slutten av 1800-tallet da utbyggingen av fossekraften startet. I 1895 kjøpte staten sin første foss, Paulenfossen for kr. 23.245,- for å levere kraft til Setesdalsbanen. Senere (ca 1920-tallet) bevilger Stortinget bl.a. penger til regulering av Numedalslågen og kjøp av Glomfjord kraftverk i Nordland. Vassdrags- og elektrisitetsvesenet ble delt i 4 direktorater fra 15.6.1960. På bakgrunn av voldsom ekspansjon i hovedstyrets arbeidsområder i årene etter krigen (spesielt kraftutbyggingen), nedsatte Regjeringen 18. mai 1956 en organisasjonskomite som avga sin innstilling 7. februar 1958. Innstillingen resulterte i St.prp.nr.100 (1959-69) og Innst.S.nr.263 som ble behandlet i Stortinget 31. mai 1960. Ny instruks for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ble fastsatt av Industridepartementet 16. juni 1960. Av § 2 framgår det at NVE skal ledes av et hovedstyre med en generaldirektør som formann og 5 andre medlemmer. Av § 3 går det fram at i NVE opprettes det 4 direktorater, hver ledet av en direktør:

1. Direktoratet for administrative, juridiske og økonomiske saker, bestående av en avdeling for personalsaker og juridiske og administrative saker og en avdeling for økonomiske og finansielle saker. På linje med de to avdelingene skulle det være et sekretariat for styret og generaldirektøren.

I dette direktoratet ble det bl.a. senere opprettet et velferdskontor i 1963, et bedriftslegekontor i 1964, et kontor for elektronisk databehandling i 1964 og et informasjonskontor i 1965, alle direkte underlagt direktøren.

2. Vassdragsdirektoratet, bestående av en vassdragsavdeling, en forbygningsavdeling med distriktskontor på Vestlandet og i Trøndelag, en hydrologisk avdeling og en avdeling for undersøkelser av landets vasskraft. Under dette direktoratet ble bl.a. Natur- og landskapsavdelingen opprettet i 1977 ved en omorganisering av et naturvernkontor som var opprettet i 1966. I 1973 ble videre Vann- og avløpskontorets oppgaver overført til Statens vann- og avløpskontor som igjen i 1974 ble slått sammen med Røykskaderådet til det nye Statens forurensningstilsyn under MVD.
Hadde pr 1982 distriktskontorer i:
* Narvik
* Trondheim
* Førde
* Voss
* Sand i Ryfylke
* Oslo


3. Elektrisitetsdirektoratet, (fra 1982 Energidirektoratet) bestående av en konsesjons- og tilsynsavdeling med 6 distriktskontorer for elektrisitetstilsynet, en elektrisitetsavdeling og en statsstønads- og kontrollavdeling. Under dette direktoratet ble bl.a. i 1967 Statsstønads- og kontrollkontoret og Kontoret for alminnelige saker slått sammen til Organisasjons- og stønadsavdelingen. Elektrisitetstilsynet hadde pr 1982 distriktskontorer i:
* Harstad
* Trondheim
* Bergen
* Kristiansand
* Oslo (2 stk)

4. Direktoratet for statskraftverkene, bestående av en bygningsavdeling og en innkjøps- og salgsavdeling. Under dettedirektoratet ble det bl.a. i 1973 opprettet en Varmekraftavdeling etter at en Varmekraftgruppe hadde vært i virksomhet siden 1967. Det ble også opprettet varmekraftkontorer innen Bygnings-, Elektro- og Driftsavdelingene. I 1975 ble Bygningsavdelingen delt ved at Fjernledningskontoret ble omgjort til Kraftledningsavdelingen. den har siden opprettet 4 distriktsadministrasjoner lokalisert i Hokksund, Lillesand, Melhus og Bjerkvik. I 1975 ble Rasjonaliseringskontoret omgjort til et Organisasjons- og plankontor. I 1978 ble Sekretariatet omorganisert til Administrasjonsavdelingen. Direktoratet hadde pr 1982 driftsadministrasjoner i:
* Narvik
* Glomfjord
* Korgen
* Sunndalsøra
* Sauda
* Dalen i Telemark
* Oslo

Direktoratet hadde pr 1982 administrasjoner for bygging av kraftverk i:
* Alta
* Kobbelv
* Eidfjord
* Sand i Ryfylke

Direktoratet hadde pr 1982 administrasjoner for bygging av overføringsanlegg i:
* Bjerkvik
* Melhus
* Lillesand
* Hokksund

I løpet av 1960- og 1970-tallet ble NVEs organisasjon vurdert ved flere anledninger bl.a. i samråd med Statens Rasjonaliseringsdirektorat (jf. bl.a. St.meld.nr.100 1973-74 og St.meld.nr.54 1979-80). Samtidig fortsatte kraftutbyggingen i økende tempo, NVE ekspanderte og nye arbeidsoppgaver ble lagt til. Tidlig på 1980-tallet hadde NVE en omfattende virksomhet også utenfor hovedadministrasjonen i Oslo. Av de ca. 3200 ansatte som arbeidet i NVE på dette tidspunktet, arbeidet bare ca. 650 ved hovedadministrasjonen.

For ytterligere informasjon, se bl.a. NOU1982:18 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon og St.prp.nr.57 1984-85 Om endringer i NVEs organisasjon.

Statskraftverkene ble etablert ved omorganisering av Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Under NVE var virksomheten tidligere organisert som Direktoratet for statskraftverkene. Den nye enheten ble etablert som en statlig forretningsbedrift fra 1.1.86 (jfr. St.prp.nr.57 for 1984-85 "Om endringer i NVE's organisasjon"). Innstruks fastsatt av OED med virkning fra 15.10.1985

6. juni 1985 vedtok Stortinget å skille ut statskraftverkene fra resten av NVEs organisasjon. Forvaltningsbedriften trådte formelt i funksjon fra 1.1.1986, jf.

«NOU 1982:18 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon»,
St.prp.nr.57 1984-85 Om endringer i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon og
Innst.S.nr.305 1984-85 Innstilling fra energi og industrikomiteen om endringer i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon.

Statskraftverkene ble etablert som en statlig forretningsbedrift fra 1.1.86 (jfr. St.prp.nr.57 for 1984-85). Antall ansatte ved HK I Oslo: 1987: 454. 1988: 458. 1989: 453. 1990: 438.
OED opprettet våren 1989 en arbeidsgruppe til å vurdere Statskraft's fremtidige oppgaver, organisering og bemanning. Rapporten fra juni 1990 foreslo en omorganisering av Statskraft for å oppnå et markedsbasert kraftomsetningssystem (jfr. Energiloven; Ot.prp.nr.43 for 1989-90, Innst.O.nr.67 for 1989-90 som resulterte I deregulering og økt konkurranse I kraftforsyningen). Forvaltningsbedriften "Statskraftverkene" ble derfor omorganisert 31.12.91 og delt I et statsforetak for nett - STATNETT SF - og et statsforetak for produksjon - STATKRAFT SF (jfr. St.prp.nr.100 for 1990-91).