Ved kgl. res. 08.08.1812 ble landet inndelt i tre bergmesterdistrikt med hver sin bergmester og gesvorner. Det østre sønnafjelske bergmesterdistrikt omfattet Akershus stift med unntagelse av Larvik og Jarlsberg grevskaper, Bratsberg og Gudbrandsdalen og Østerdalen fogderier.

Kilde: Arkivportalen, AS-10715 - Østlandske bergdistrikt
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-02000000193258?ins=SAO
___________________________________________________

Bergvesenet er et av landets eldste sentrale forvaltningsorgan og ble etablert i 1540 med myndighet til bergverkslovgivningen. En egen norsk bergverksadministrasjon ble opprettet ved kgl.forordning 16.8.1654. Overbergamtet (først i Kristiania, fra 1680-årene i Kongsberg) skulle føre tilsyn med bergverksdriften og hadde jurisdiksjonell myndighet i bergsaker. Overbergamtet skulle dessuten administrere Kongsberg Sølvverk. Overbergamtet var organisert som et kollegium med overberghauptmannen som formann.

Fra 1689 var Overbergamtet overrett i alle bergsaker sønnafjells, grevskapene unntatt, mens nordafjelske bergamt hadde samme myndighet nordafjells (jurisdiksjonsgrensene ble fastsatt ved reskript 20.12.1691). Fra overbergamtsrettene kunne saker appelleres direkte til Høyesterett i København. Bergamtet (sønnafjelske bergamt) på Kongsberg skulle fungere som underinstans for bergsaker sønnafjells og som underrett for Kongsbergområdet. "Interims-Instruction" 8.6.1711 bestemte at bergamtet nordafjells i alminnelighet skulle underordnes Overbergamtet. Dokumenter vedrørende bergvesenet skulle på 1700-tallet tinglyses ved bergamtet/Overbergamtet, og bergvesenet hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell.

Bergamtene norda- og sønnafjells ble nedlagt i 1812. Administrasjonen av Kongsberg Sølvverk ble i 1816 overført til en egen direksjon for Sølvverket. Overbergamtet ble endelig nedlagt i 1830. Bergsakene skulle fra da av behandles av de ordinære domstoler.


I 1812 vart det norske bergvesenet etter kongeleg resolusjon delt inn i tre regionale embete, kor embetsmannen fekk tittelen "Bergmeister". Det vart oppretta eit embete for "Nordenfjeldske" og to for det "Søndenfjeldske", "Vestre Søndenfjeldske" og "Østre Søndenfjeldske" bergdistrikt. I tida frå 1812 til nedlegginga av dei regionale bergmeisterdistrikta vart det gjennomført mange endringar, ikkje minst på det jurisdiksjonelle planet. I 1908 endra dei to sørnorske embeta namn til "Østlandske" og "Vestlandske" bergdistrikt. I 1885 vart det "Nordenfjeldske" embete gjenstand for fragmentering og namneskifte.Kilde: Arkivverket; «Håndbok for Riksarkivet» samt artikkelen «Gullfunn i arkivet» av Ståle Handeland; link til (http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/arkiv/gullfunn.html )artikkel

Etterhvert ble riket - utenom Svalbard - delt inn i 5 bergdistrikter: Østlandske distrikt, Vestlandske distrikt, Trondheimske distrikt, Nordland distrikt og Finnmark distrikt

Ved kgl.res. 14.03.1908 med virkning fra 01.04.1908 ble navn og embetsområde forandret. Østlandske distrikt skulle nå omfatte Kristiania, Smålenene, Akershus og Hedemarken med unntak av Kvikne, Tynset og Tolga herreder og Kristian, Buskerud, Jarlsberg og Larvik amter.

Kilde: Arkivportalen, AS-10715 - Østlandske bergdistrikt
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-02000000193258?ins=SAO

Ved kgl. res. 03.09.1976 ble ordningen med fem bergmesterdistrikt bevart, men grensene ble endret. Østlandske distrikt skulle nå bestå av fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder.

• Bergvesenet

Kgl. res. 29.11.1985 omorganiserte Bergvesenet. Alle landets bergmesterdistrikt ble samlet til ett distrikt med ett embetskontor ledet av en bergmester. Embetet ble plassert i Trondheim.

Bergvesenet ble opprettet i 1986 ved at de 5 bergdistriktene som fastlands-Norge tidligere var inndelt i ble slått sammen til en etat. Omorganiseringen ble i realiteten gjennomført trinnvis, og fra 1994 var det siste av bergdistriktene avviklet, og etaten var blitt samlet i ett kontor.