The Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship)

Den norske regjeringen i eksil oppretter den 25. april 1940 Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship). Regjeringen rekvirerte da hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraship disponerte på vegne av regjeringen en flåte bestående av om lag 1 000 skip og spilte en avgjørende rolle for de alliertes innsats under andre verdenskrig.

Etter at krigen var slutt og skipsrederne fikk tilbake sine skip, begynte Nortraship arbeidet med å nedlegge organisasjonen. Dette innebar forsikringsoppgjør for tapte skip, kompensasjon for brukte skip og så videre. Prinsippene for oppgjøret ble avgjort i en komité med representanter fra rederne og staten som la grunnlaget for en lov om oppgjøret (lov av 19. juni 1946 om Nortraship-oppgjøret).

På bakgrunn av sjøfolkenes innsats under krigen ble det i loven besluttet å avsette 186 millioner til grunnfond for en varig pensjonsordning for sjømenn.

Historikk (kilde: NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, s. 24.
__________________________________________________________________________

Se også Debes, Jan. ''Sentraladministrasjonens historie. Bind 5. 1940-45'', s- 213- 224

Her gjøres det rede for det norske administrasjonsapparatet for handelsflåten, både som et effektivt rederi, men også som «en nokså uregjerlig del av vår sentraladministrasjon».

Debes går inn på det som skjedde etter det tyske angrepet på Norge 9. april da oppstod det noen uker med uklarhet bl.a. rundt hvem som skulle disponere handelsflåten og hvilket flagg den norske flåten skulle seile under. Det ble etter hvert bestemt at Forsyningsdepartementet skulle opprette et kontor i London, med skipsfartsdirektøren som leder, til å gjennomføre regjeringens anordning utformet i et statsråd på Stuguflåten i Romsdal den 22. april. I forsyningsminister Trygve Lies fullmaktsbrev til skipsfartsdirektør Lorentzen ble det tydelig sagt at han skulle lede departementets skipsfartsdirektorat i London. Da Lorentzen m.fl. kom til London 26. april fant de da her at "Nortraship" allerede var i virksomhet. Skipsfartsminister Sunde sier i sin beretning om departementets virksomhet i Londontiden, at Lorentzen og han den påfølgende dag gikk i gang med å etablere Skipsfartsdirektoratet, "idet man bibeholdt betegnelsen "The Norwegian Shipping and Trade Mission". Nortraship gikk derved over til å bli en offentlig institusjon. Denne uttalelsen dekker imidlertid over atskillig uklarhet, skriver Debes. Det ble nemlig aldri opprettet noe egentlig skipsfartsdirektorat. Skipsfartsirektoratet hadde i Oslo vært en del av Forsyningsdepartementet. Det ble Nortraship aldri. Nortraship var heller ikke bare en shippingadministrasjon, denne hadde også en "Trade Division" for forsyningskjøp. Nortraship ble heller aldri omtalt som noe direktorat, det var organisert (bortsett fra Trade Division) som et rederi. Direktør Lorentzen var departementsmann og ministerens nærmeste rådgiver i skipsfartsspørsmål. Men fullmakten han hadde fått gjorde han til en statlig skipsreder. Likevel er Nortraships admninistrasjon en av sentraladministrasjonens viktigste elementer, så underlig irregulær ordningen enn var. Debes skriver videre at den provisoriske anordningen av 22. april ikke ble ansett som et tilstrekkelig solid grunnlag for Nortraships virksomhet. Etter initiativ fra legasjonen i London og etter råd fra britiske jurister, ble det 18. mai 1940 utferdiget en ny anordning som uttrykkelig erklærte at handelsflåten var å anse som «rekvisisjonert».
Debes oppsummerer kapittelet om Nortraship med at regjeringen var sterkt avhengig av Nortraships virksomhet. Praktisk talt alle inntekter staten hadde, kom fra handelsflåten, og de var så rikelige at regjeringen kunne tillate seg å føre en forholdsvis selvstendig politikk i forholdet til Storbritannia og de øvrige allierte. Regjeringen var derfor varsom med å gripe inn i Nortraships disposisjoner for å unngå virkelig konflikt med rederne. Nortraship var verdens største rederi med en mektig stab for å lede 1000 skip. Allerede omkring 6. juni 1040 hadde Nortraship i London ca. 200 funksjonærer. Da Nortraship kunne avvikle sin virksomhet, hadde det mer enn 50 underkontorer rundt i verden og i alt over 1000 funksjonærer, av dem flere hundre utlendinger.

London kontoret hadde bl.a. disse avdelingene: Finansavdeling, Juridisk avdeling, Befraktningsavdeling for dry cargo båter, Befraktningsavdeling for tankbåter, Hvalavdeling, Statistisk avdeling, Maritim avdeling, Teknisk avdeling, Assuranseavdeling, Boholderiavdeling, Disbursement avdeling, Avdeling for underkontorer og Personalavdeling. New York kontoret var bygget opp etter samme mønster, bortsett fra at det ikke hadde noen egen finansavdeling, derimot en egen linjeavdeling.

Kilde: Se også Debes, Jan. ''Sentraladministrasjonens historie. Bind 5. 1940-45''. ISBN = 8200054497 Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1980, Kap 24 Nortraship, s- 213.
URL: https://www.nb.no/items/8f329c93a2d20b6583217808eb200cf3?page=223

Andre kilder:
- Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Nortraship)
- Handelsflåten og Nortraship. Forfatter: Guri Hjeltnes. https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1762-handelsflaten-og-nortraship.html
- Basberg, Bjørn L.: Handelsflåten i krig 1939-1945. Bd. 2. Nortraship: alliert og konkurrent. ISBN 9788250420649. Publisert 1993. Utgave 1. utgave. Utgiver Grøndahl og Dreyer. Serie Handelsflåten i krig. Bd. 1-5.
(https://www.nb.no/items/77994e3216a9d02894691189cd6faf17)
- Atle Thowsen, Nortraship: profitt og patriotisme, bind 1 av Handelsflåten i krig 1939–1945, Utg. Grøndahl/Dreyer. Oslo. 1992.
(http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042108200)

Wikipedia skriver følgende om Nortraships avvikling:
Rekvisisjon av norske skip opphørte 30. september 1945 og i det de forskjellige skipsrederne tok over sine fartøy begynte Nortraship arbeidet med å nedlegge organisasjonen. Dette innebar forsikringsoppgjør, kompensasjon for bruk av skip og så videre.

Nortraship etablerte kontor i Oslo 3. juli 1945, hensikten var å overføre virksomhetene fra London og New York så raskt som mulig for så å avvikle organisasjonen.[109] Kontoret i New York ble lagt ned i januar 1947 og endelig lukket i november samme år, dets gjenværende oppgaver overført til Oslo. Kontoret i London tok lenger tid å avvikle, i oktober 1947 flyttet rundt 70 funksjonærer fra London til Oslo og kun et mindretall ble igjen, spesielt forsikringsoppgjørene var kompliserte og krevde at man befant seg nær Londons forsikringsmiljø.

Den opprinnelige Nortraship-organisasjonen ble nedlagt 30. juli 1958 og de gjenstående oppgavene ble overført til Handelsdepartementets Skipsfartsavdeling.

Kilde: Wikipedia - https://no.wikipedia.org/wiki/Nortraship