Pressetjenesten sorterer direkte under statsråden.
Denne delen av Utenriksdepartementets virksomhet ble opprinnelig skilt ut i et eget organ i 1919 i form av et eget pressekontor under ledelse av konsulent og redaktør Jacob Vidnes. I okkupasjonsårene, under eksiltiden i England 1940-1945, ble Pressekontoret forvandlet til et helt lite departement for seg, direkte under statsminister Nygaardsvold: Regjeringens informasjonskontor. Etter frigjøringen vendte informasjonstjenesten atter tilbake til mer beskjedne dimensjoner under navnet Utenriksdepartementets pressetjeneste.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 176

Pressetjenesten endrer navn til Presseavdelingen og i den forbindelse endrer enheten nivå og (status) fra å være en slags kvasiavdeling til en "ren" avdeling. Under Tor Myklebost ble Utenriksdepartementets pressetjeneste formelt omdannet til en femte avdeling i departementet - Presseavdelingen. Formålet med slik å integrere informasjonstjenesten i selve departementet, var å bringe de ansatte pressefolkenes stillingsforhold på linje med andre ansatte i departementet, avansements- og tjenestemessig. Som en følge av omorganiseringen endres Myklebosts tittel i 1961 fra direktør til ekspedisjonssjef. Presseavdelingen defineres nå som departementets informasjonsorgan, som blant annet skulle sørge for informasjonsmessig kontakt med de mellomfolkelige organisasjoner Norge var medlem av, utarbeide og skaffe opplysningsmateriale om Norge og redigere Norsk Radiopresse og presseoversikter til utenriksstasjonene.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 177

--------------
Saksfelt pr. 1963:
Presseavdelingen. Presseavdelingen er departementets informasjonsorgan. Den gjennomgår innen- og utenlandske aviser og tidsskrifter m. v. til orientering for departementet. Sørger for informasjonsmessig kontakt med de mellomfolkelige organisasjoner som Norge er medlem av. Sender ut offentlige meldinger, arrangerer pressekonferanser og intervjuer, assisterer utenlandske journalister og andre som søker opplysning om norske forhold. Arrangerer besøk i Norge av utenlandske pressefolk, foredragsholdere, filmfolk, kringkastingsfolk og andre. Utarbeider og skaffer opplysnings materiell om Norge. Leder presseutsendingenes virksomhet og følger med i norsk informasjonsvirksomhet i utlandet. Redigerer Norsk Radiopresse og presseoversikter til utenriksstasjonene.
Kilde: Norges statskalender, 1963
--------------

• Presse- og kulturavdelingen

I brev til Dons-utvalget (etter ambassadør Erik Dons) i juni 1969 pekte R-direktoratet på at de to avdelingene (Presseavdelingen og Kulturavdelingen) burde slås sammen til en informasjonsavdeling med tre kontorer; pressekontoret, kulturkontoret og informasjonskontoret. I september 1972 la departementet, nå ledet av Andreas Cappelen i Brattelkies regjering, fram forslaget om å slå sammen de to avdelingene i rasjonaliserings- og effektiviseringsøyemed. Utenriks- og konstitusjonskomiteen uttrykte tilfredshet med at ideen, som først ble lansert av pressemannen og høyremannen Thorolv Kandahl i 1950, nå hadde latt seg realisere. 24. november 1972 sa Stortinget seg enig i reorganiseringen.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 178