Enheten sorterer direkte under statsråden
Oppgavene som ble tillagt kontoret hadde inntil nå vært spredd på Sosialdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet og Utenriksdepartementet. Ved å samle den kulturelle innsatsen overfor utlandet på ett sted, håpet man både på rasjonalisering og effektivisering. I utgangspunktet hadde man tenkt seg et norsk institutt for kulturelt samkvem med utlandet, helt eller delvis finansiert med midler fra næringslivet. Men næringslivets interesse viste seg å være laber, og planen ble skrinlagt. Mot 30 stemmer fra Bondepartiet og Høyre bevilget Stortinget 10. mai 1950 de henimot 650.000 kronene regjeringen hadde bedt om (Budsjettinnstilling nr. 18 (1950) St.tid. 1950: 921 ff.)
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 177 - 178
_______________________________________________________________________________

Saksfelt pr. 1963:
Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet. Kontoret skal utbre kjennskap i utlandet til norsk kulturliv gjennom publikasjoner, film, bilder, utstillinger, radio, grammofonopptak m. v. Koordinerer norske offentlige institusjoners kulturelle opplysningsvirksomhet utad og bistår private organisasjoner med formidling av slik virksomhet. Kulturutsendingene ved utenriksstasjonene sorterer i faglig henseende under kontoret. Kontoret varetar de oppgaver som ligger innenfor kulturavtalenes ramme samt UNESCO - sakene og kultursakene under Nordisk Råd, Europarådet, Atlanterhavspaktens organisasjon og andre internasjonale organisasjoner. Formidler besøk av utenlandske vitenskapsmenn, kunstnere, studerende og andre kulturinteresserte som søker kunnskap om Norge og ønsker kontakter her. Utveksling av statsstipendiater mellom Norge og utlandet, opplysningsvirksomhet om utenlandske og internasjonale stipend. Bistand ved tilretteleggelse av stipend- og studiereiser.
Kilde: Norges statskalender, 1963

«Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet» endrer navn til Kulturavdelingen og i den forbindelse endrer enheten nivå og (status) fra å være en slags kvasiavdeling til en «ren» avdeling.

• Presse- og kulturavdelingen

I brev til Dons-utvalget (etter ambassadør Erik Dons) i juni 1969 pekte R-direktoratet på at de to avdelingene (Presseavdelingen og Kulturavdelingen) burde slås sammen til en informasjonsavdeling med tre kontorer; pressekontoret, kulturkontoret og informasjonskontoret. I september 1972 la departementet, nå ledet av Andreas Cappelen i Brattelkies regjering, fram forslaget om å slå sammen de to avdelingene i rasjonaliserings- og effektiviseringsøyemed. Utenriks- og konstitusjonskomiteen uttrykte tilfredshet med at ideen, som først ble lansert av pressemannen og høyremannen Thorolv Kandahl i 1950, nå hadde latt seg realisere. 24. november 1972 sa Stortinget seg enig i reorganiseringen.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 178