Historisk oversikt (kilde: Jordbruket i Noreg 1914-1974 Aslak Lidtveit utgitt av Landbruksdepartementet) s. 120-124
URL: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001043

Den første hagebruksskolen i Norge kom i gang i 1880 på Lillenes i Fjære ved Grimstad, i Aust-Agder. Denne skolen var et privat tiltak som etter hvert fikk statsstøtte. Hagebruksundervisningen ble, likesom annen landbruksundervisning, etter hvert sett på som hovedsakelig en offentlig oppgave.

I tiden 1896-1907 ble det etablert 7 private hagebruksskoler (Sandved, Hjeltnes, Åmot, Vårtun, Berby, Haslum og Revo-Reistad) og 1 fylkeshagebruksskole (Hylla). Alle fikk statstilskudd til driften. Først i 1917 fikk staten sin første hagebruksskole da Statens gartnerskole ble etablert i Oslo (St. Olavsgt. 35). Skolen kom i gang med det første elevkullet fra 1. oktober 1918.

Lokalene i Oslo var mangelfulle, trange og dårlige, så i 1948 leide staten legatgården Jensvoll i Lier med leietid på 80 år med rett til fornying. Etter oppussing og nybygging ble Statens gartnerskole flyttet fra Oslo til Jensvoll høsten 1960.

Etterhvert kom det krav om bedre fagskoler ute i distriktene og at de private hagebruksskolene burde bli statsskoler. Landbruksdepartementet la i St.prp.nr.92, 1920, fram forslag som bl.a. innebar opprettelse av nye statlige hagebruksskoler samt overgang til statsskole for skolen på Støp ved Levanger.

Stortinget sa seg 2. juni 1920 enig med departementet og bevilget kr. 420.000,- til 3 statsdrevne skoler utenom Statens gartnerskole i Oslo og til 4 private hagebruksskoler. Staten tok over skoleeiendommen Støp (Staup) i Skogn og driften av skolen tok til der i 1920. I 1922 kjøpte staten gårdene Øvre og Nedre Dømmesmoen i Fjære for skolen på Sørlandet og gården Søndre Vea i Ringsaker for skolen på Hedmark. Begge disse skolene kom i gang våren 1923. Etter at de statlige skolene kom i gang ble 3 av de private skolene nedlagt, Vårtun og Sandved i 1926 og Berby i 1933.

Skolen på Hjeltnes fortsatte som privatskole til staten i 1936 leide skoleeiendommen og tok over alle utgifter ved driften av skolen og skolegården.

I 1947 ble det tatt initiativ til å løse spørsmålet vedrørende egen hagebruksskole i Nord-Norge og i 1951-52 ble det vedtatt å leie Kvæfjord prestegård Rå til skolegård. Skolen overtok driften av prestegården i 1951, det kom i gang praktiske kurs i 1956 og 1-års kurs i 1957. Utbyggingsarbeidene var fullført i 1959.

Lærlingeskole i gartneri og hagebruk kom i gang ved Blæstad småbruksskole da denne ble nedlagt i 1957. Senere ble lærlingekurset overført til Statens gartnerskole på Vea i 1962.

Spesialisering ved skolene i 6 ulike faglinjer ble gjennomført utover 1960-årene med følgende fordeling:
- Statens gartnerskole, Jensvoll: anleggslinje og veksthuslinje
- Dømmesmoen: grønnsaklinkje og planteskolelinje
- Hjeltnes: fruktdyrkingslinje
- Staup: allsidig linje
- Rå: hagebrukskurs på 1 år
- Vea: lærlingekurs og blomsterbindingskurs.

På 1970-tallet fikk skolene en ny normalplan; 2 grunnkurs, gartnerikurs, gartneriteknikerkurs og ulike korte kurs.

Det ble etter hvert også bygd opp kurs for å håndtere opplæring i blomsterdekorasjon og salgsteknikk mm. i blomsterforretningene. Slik utdanning måtte man tidligere ta i utlandet (Danmark og Tyskland) men i 1946 startet Norsk Blomsterhandlerforbund med korte kurs som bl.a. ble holdt ved Oslo yrkesskole. I 1961 ble disse kursene flyttet til Statens gartnerskole på Jensvoll. Året etter - i 1962 - ble det satt i gang grunnkurs på 1 år i blomsterbinding mm., men søknaden ble så stor at det ikke var plass på Jensvoll til dette kurset. I 1967 ble kursene således flyttet til Statens lærlingeskole hagebruk og gartneri på Vea.

GRUPPEN skrives ut da det nå bare er en statlig gartnerskole igjen; Statens gartner- og hagebruksskole, Vea.