Historie
Fra NOU 2001:14 , kap. 8.2:
På slutten av 1800-tallet var den organiserte arbeidstakersiden i Norge vennlig innstilt til at utenforstående kunne mekle i interessetvister, mens arbeidsgiversiden var noe mer skeptisk. Før arbeidstvistlovens tilkomst kjennes det meklingsforsøk fra for eksempel stortingsrepresentanter, men det var først med lovvedtaket i 1915 at mekling ble institusjonalisert.
Det normale både da og nå er at mekling skjer på grunnlag av melding om plassoppsigelse, og at riksmekleren har nedlagt et midlertidig forbud mot arbeidskamp under meklingen. Fristene i arbeidstvistloven (mekling kan kreves sluttet etter minst 10 dager fra arbeidskampforbudet, deretter løper det 4 dager) er uendret siden 1915.

Mer informasjon om institusjonens historie på disse kildene:
- NOU 2001:14 , kap. 8.2
- www.riksmekleren.no/historie

Jf. opprettelsen av det nye Arbeidsdepartementet.

Embedet skiftet navn fra Riksmeklingsmannen da den nye arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012. Hensynet til kjønnsnøytralitet har medført at riksmeklingsmann er byttet ut med riksmekler, og meklingsmann og kretsmeklingsmann er byttet ut med mekler og kretsmekler.