• Statens plantevern
• Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL)

Planteforsk har enheter lokalisert i alle landsdeler (videreføring av de 15 forskningsstasjonene under Statens forskningsstasjoner i landbruk og Statens plantevern:

* 6 forskingssentre med underliggende avdelinger
* 2 forskingsstasjoner
* 4 fagsentre.

Inkludert hovedkontoret på Ås utgjør etaten15 små og store forsknings- og fagsentra over hele landet:

* Planteforsk - hovedkontoret. Ås.
* Planteforsk - Plantevernet. Ås.
* Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik (Frølaboratorium), Kapp i Østre Toten kommune
o Avdeling Kise (Ringsaker kommune). Forsøksgård (frukt, bær, grønnsaker, urter, jordforskning og næringsutvikling) siden 1949.
o Avdeling Landvik i Grimstad i Aust-Agder (grønnsaker og frøavl). Etablert i 1950 da Landvik-gården ble innkjøpt til forsøksgård etter at forgjengeren Kjevik forsøksgård ble omdisponert til flyplass.
* Løken forskingsstasjon (NIR-analyser), Øystre Slidre kommune, Oppland.
* Plantevernet, Planteklinikken (Identifikasjon av insekter, midd, nematoder, sopp, virus, bakterier og ugras)
* Holt forskingssenter har ansvaret for forskning og utvikling innenfor innsatsområdet Landbruk i nord, som geografisk omfatter hele Nord-Norge. Ansvaret omfatter alle vekstgrupper som naturlig hører til i nordnorsk landbruk, samt vekster i utmark
o Kjemisk analyselaboratorium, Holt (Kjemiske analyser av jord, vatn, planter)
* Plantevernet, Pesticidlaboratoriet (Analyser av plantevernmidler i frukt, grønnsaker, vann og jord)
* Svanhovd miljøsenter (Vannanalyser), Pasvik, Finnmark. (Miljøsenteret begynte sin lange historie som Statens demonstrasjons- og forsøksgård midt på 30-tallet under bureisinga i Pasvikdalen). (Internett: www.svanhovd.no)
* Vågønes, v/Bodø, Nordland. (Vågønes ble opprettet i 1920 som den første forsøksgården i Nord-Norge)
* Tjøtta, Alstadhaug kommune, Nordland. Ttidligere sauealsgard; overtatt av staten i 1930)
* Sæter gård i Kvikne, Tynset kommune, Hedmark. (Tidligere sauealsgard; overtatt av staten i 1947)
* Særheim forskingssenter, Jære, Rogaland. Har drevet landbruksforsking siden 1965. Aktiviteten ble da overført fra Forus, som hadde vært forsøksstasjon for Vestlandet og Sørlandet siden 1912. Planteforsk Særheim er et nasjonalt senter for veksthus- og grøntanleggsforsking og regionalt senter for grovfôrforsking og næringsutvikling. Det regionale ansvaret omfatter Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder
* Ullensvang forskingssenter (Lofthus, Hordaland) vart oppretta i 1949 som lokal forskingsstasjon for frukt- og bærdyrkinga i Hordaland og Rogaland. I 1984 vart stasjonen tilslutta Statens forskningsstasjoner i landbruk (som i 1995 blir slått sammen med Plantevernet til Norsk institutt for planteforsking (Planteforsk).
o Avdeling Njøs vart grunnlagd i 1920 og har sidan 1992 vore administrativt underlagt Ullensvang forskingssenter i Lofthus.
* Kvithamar forskingssenter, Stjørdal, Sør-Trøndelag. Forskning og utvikling på innsatsområdene grovfôr og kulturlandskap. (Også LabNett AS, avdeling Stjørdal og Stjørdal og omegn forsøksring har arbeidssted på Kvithamar).
* Fureneset fagsenter, Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Bruksretta forsking innan sortsutvikling i fleirårig raigras, raisvingel og strandrøyr

• Bioforsk - sentre

1. januar 2006 slo Jordforsk, NORSØK og Planteforsk seg sammen til Bioforsk. Den nye virksomheten etableres som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og blir nettobudsjettert.
Tidligere Jordforsk (Senter for jordfaglig miljøforskning) på Ås og Planteforsk Svanhovd miljøsenter i Pasvik utgjør nå et av
åtte sentre i Bioforsk-familien; Bioforsk Jord og miljø, mens tidligere NORSØK på Tingvoll nå utgjør Bioforsk Økologisk.

De 8 sentrene under den nye virksomheten Bioforsk er:
- Bioforsk Plantehelse (Ås)
- Bioforsk Jord og miljø (Ås)
- Bioforsk Øst (Kapp, Apelsvoll)
- Bioforsk Vest (Klepp)
- Bioforsk Midt-Norge (Stjørdal)
- Bioforsk Økologisk (Tingvoll)
- Bioforsk Nord (Tromsø)
- Bioforsk Lab

-----------------------------------------------------------------

Bakgrunn:
«I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Landbruks- og matdepartementet ble det orientert om at Regjeringen tok sikte på at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skulle slås sammen til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk fra 1. juli 2005. Det var forutsatt at eierskap og drift av de eiendommene som staten eier og Planteforsk forvalter, skal organiseres innenfor statsforvaltningen, og at det skal betales husleie.

Som en del av forberedelsene til etableringen har ekstern revisor utarbeidet foreløpige skisser til åpningsbalanse og forretningsplan, basert på årsregnskap for de tre instituttene pr. 31. desember 2004. Disse viser en relativt sterk negativ resultatutvikling i årene fremover og behov for betydelige tilførsler av midler til strukturelle og organisasjonsmessige forandringer for etablering av et levedyktig selskap. Med bakgrunn i dette har derfor regjeringen etter en samlet vurdering kommet frem til at det ikke er forsvarlig å etablere Bioforsk som et aksjeselskap som forutsatt.

Formålet med etableringen av Bioforsk har vært å skape en regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig FoU-produsent innenfor planteproduksjon, matvaresikkerhet, økologisk produksjon og jordfaglige miljøspørsmål. Hensikten er å bidra til økt innovasjon, bedre miljøkvalitet, bærekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukere og samfunn.

Regjeringen ønsker å medvirke til at denne visjonen oppfylles, og at det betydelige faglige og administrative samordningsarbeidet som er gjort i forberedelsesfasen kan utnyttes.

Det foreslås derfor å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, hvor Planteforsk inngår, og hvor de to stiftelsene Jordforsk og NORSØK inviteres inn.

Som grunnlag for etableringen av forvaltningsorganet må det foreligge en plan for nødvendige struktur- og omstillingstiltak, slik revisor har påpekt. Planteforsk har i dag betydelige oppgaver knyttet til regional- og distriktspolitiske problemstillinger og utgjør mange steder et viktig verktøy i lokal næringsutvikling. Dette er oppgaver som er forutsatt også skal tillegges den nye virksomheten. Planarbeidet må derfor ta utgangspunkt i at omorganiseringsprosessen i seg selv ikke skal medføre fullstendig endrede forutsetninger for disse oppgavene eller for FoU-virksomheten i dagens Planteforsk. Dette betyr at overgangen til betaling av husleie for Planteforsks eiendommer ikke må svekke rammevilkårene for FoU-virksomheten, og at omstruktureringsplanen tar utgangspunkt i dagens geografiske hovedstruktur.

Planprosessen vil være krevende både faglig og administrativt. Den involverer en rekke interne og eksterne aktører og må derfor nødvendigvis ta noe tid.

Det foreslås derfor at Bioforsk etableres først fra 1. januar 2006, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med endelige forslag og budsjettmessig oppfølging høsten 2005»

Kilde: Innst.S.nr.240 2004-2005 - (http://www.stortinget.no/inns/2004/200405-240-014.html)