• Forsvarsstaben

Forsvarets overkommando ble opprinnelig opprettet ved kgl.res. 18.5.1940, men nedlagt ved kapitulasjonen i Nord-Norge 10.6.1940.

Ved kgl.res. 6.2.1942 ble Forsvarets overkommando gjenopprettet av eksilregjeringen i London. Sjefen for den øverste fagmilitære kommandomyndighet ble samtidig utnevnt til midlertidig forsvarssjef.

Denne utgaven av Forsvarets overkommando ble avviklet 1.8.1946. Samtidig ble Forsvarsstaben opprettet. Stillingen som Forsvarssjef ble opphevet i fredstid, og hans kommandomyndighet overført til de tre forsvarsgrensjefene. Forsvarsstabens oppgaver ble fastlagt i instruks fra Forsvarsdepartementet 18.4.1947. Staben skulle i store trekk planlegge disponeringen av landet stridskrefter og deres forsyninger, arbeide med forsvarets felles problemer og ha ansvar for samordning av virksomheten ve de enkelte forsvarsgrenene. Ny instruks ble gitt ved kgl.res. 18.8.1961. Sjefen for Forsvarsstaben ble da tillagt et samlet operativt ansvar for alle styrkene i fred, og forsvarsgrenssjefens kommandomyndighet ble tilsvarende modifisert. I samsvar med benevnelsen ble Sjef for Forsvarsstaben endret til Forsvarssjef med virkning fra 1.1.1963.

Forsvarsstaben besto til 1.11.1970, da den ble avløst av den nyopprettede Forsvarets overkommando. Forsvarets overkommando (FO) er Forsvarssjefens apparat for å planlegge og styre virksomheten i Forsvaret. FO ledes av Stabssjefen som også er Forsvarssjefens stedfortreder og nestkommanderende i Forsvaret. FO har sitt hovedkvarter på Huseby, Oslo
Kilde: "Håndbok for Riksarkivet"

Annen bakgrunnsinformasjon (kilde: NOU NOU 1999: 8 Materiellforvaltningen i Forsvaret. Framtidig virksomhet, styring og organisering):
I St prp nr 125 (1968-69) foreslo departementet å opprette Forsvarets overkommando (FO), jf. Innst S nr 279 (1968-69. Forslaget fulgte i all hovedsak de prinsipper som ble lagt fram for Stortinget i St meld nr 80 (1965-66). Det ble foreslått å etablere FO som et integrert organ for ledelse av den fagmilitære virksomhet i Forsvaret. Hovedoppgavene skulle være operativ virksomhet, styrkeproduksjon og planlegging av Forsvarets utvikling på kort og lang sikt. Forsvarsgrenssjefene skulle bli erstattet av generalinspektører med egne staber med ansvar for styrkeproduksjon.
Departementets forslag fikk også konsekvenser for materiellforvaltningen. Forsyningskommandoene ble skilt ut fra forsvarsgrenene og lagt direkte under Forsvarsdepartementet. Den fagmilitære innflytelse overfor forvaltningene skulle sikres ved at forsvarssjefen fikk instruksfestet myndighet til å gi direktiver, retningslinjer og prioriteringer til materiellforvaltningene. Stortinget sluttet seg til departementets forslag, 6 og i 1970 ble FO opprettet i nye lokaler på Huseby i Oslo.

• Saksnummer Stortinget sakid=(4724)

• Forsvarets regnskapssentral

I St.prp. nr. 83 (1992-1993) ble det bl.a. ble lagt fram forslag om overføring av Forsvarets regnskapssentral fra departementet til FO og opprettelse av et sentralt økonomielement i FO.

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Sikkerhetsstaben (FO/S) ved Forsvarets Overkommando legges ned i forbindelse med etableringen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Den nye enheten - NSM - vil være lokalisert i tidligere FOs lokaler på Kolsås.

• Forsvarsdepartementet
• Forsvarsstaben

Hovedrammen for den nye organiseringen av Forsvarsdepartementet og Forsvarets øverste ledelse ble iverksatt fra 1. august 2003. Denne endringen innebar et integrert Forsvarsdepartement og en nyopprettet Forsvarsstab. Endringene ble iverksatt på bakgrunn av Stortingets vedtak i juni 2002 om en integrering av den øverste ledelsen av Forsvaret på Akershus innen 2005. Formålet med omorganiseringen er bedre strategisk ledelse, styrke den overordnede forsvarsplanleggingen og betydelige rasjonaliseringsgevinster.

Ledelsesreformen innebærer at forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner ble integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarets overkommando legges dermed ned, mens en forsvarsstab ble opprettet til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef. Forsvarsdepartementet videreføres som regjeringskontor og har blitt styrket gjennom tilførsel av militær kompetanse.
(Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben FO/S ble for øvrig fra 1.1.2003 lagt ned gjennom etableringen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM))

I DIFI rapport 2008:3 (http://www.difi.no/hoved.aspx?m=43073&amid=1928145) "Organisasjonsendringer i staten 1992-2007" omtales endringen slik (s. 13-14):
Innlemmingen av FO i Forsvarsdepartementet begrunnes med behovet for at ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå må styrkes. Regjeringen anbefalte derfor at Forsvarets overkommando legges ned, mens forsvarssjefen inntar rollen som både øverste militære rådgiver i et sivil-militært integrert departement og synlig sjef for Forsvarets militære organisasjon. Det utvidede forsvarsdepartement skal håndtere helheten av ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå. Samtidig skal oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag delegeres til de lavere nivåer i organisasjonen. Forsvarskomiteen var delt og komiteens flertall (KRF, H, FRP, SP), gikk ikke inn for en integrert løsning, men for å samlokalisere FD og FO. Argumenter for en integrert løsning fra Arbeiderpartiets medlemmer var videre at dette var den beste løsningen for å styrke FDs evne til strategisk planlegging for Forsvaret, evne til internasjonal sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid, evne til krisehåndtering og at en slik modell vil gi de største innsparingene på personellkostnader og kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg. Et argument var også at Norges forsvarsledelse får en hovedstruktur som samsvarer med flertallet av NATOlandene og de fleste vestlige demokratier. Løsningen ble at FO ble lagt ned og forsvarssjefen (FSJ) og hans strategiske funksjoner ble integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben (FST) opprettes til støtte for FSJ i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). FST skal være av begrenset størrelse og organiseres utenfor departementet. (St. prp. 1. 2002-2003).