Ifølge kongebrev av 19.01.1647 skulle det nye norske postverket være brakt i orden 01.05.s.å. Etter alt å dømme var det innen fristens utløp etablert fire ruter med Christiania som sentrum.

Christiania postkontor ble opprettet samtidig med etableringen av det norske postvesen i 1647. Driften av postvesenet ble fra starten av overlatt private som privilegium, og privilegieinnehaverne ble omtalt som generalpostmestre. Fra 1677 fram til 1719 da staten overtok, ga imidlertid kongen privilegiet (og inntektene) til kongesønner født utenfor ekteskap med adelstittel Gyldenløve. Mange postmestre hadde tittelen og inntektene, men tilsatte fullmektiger som i realiteten fungerte som postmestre.

For mer utførlig om bakgrunn og historie kan det henvises til denne wikipedia artikkelen: http://no.wikipedia.org/wiki/Postverket

Se også Poststeddatabasen ved Postmuseet:
http://kulturnav.org/ae970a17-88ca-4ea9-9b82-466e17687690
_______________________________________________

Omtale fra Arkivportalen:
Postverket kom i drift 15.12.1647. I 1719 ble postverket en statsinstitusjon. Postloven av 1871 var den første virkelige omfattende lov om Postverket, og dannet grunnlaget for senere lover. I 1926 ble ledelsen i postverket organisert som et eget direktorat med navnet Poststyret, med en postdirektør i spissen.

Ved postverkets omorganisering i 1952 ble det innført en egen distriktsadministrasjon, og landet ble delt i 8 postdistrikt. Oslo postdistrikt (Oslo); 2. postdistrikt (Lillestrøm); 3. postdistrikt (Larvik); 4. postdistrikt (Kristiansand); 5. postdistrikt (Bergen); 6. postdistrikt (Trondheim); 7. postdistrikt (Bodø); 8. postdistrikt (Tromsø).

1. postdistrikt (Oslo) bestod av Oslo by med den nærmeste omegn. I Statskalenderen fra 1967 kalles 1. distrikt for Oslo postdistrikt. I forbindelse med omleggelsen i Postverket i slutten av 1980-årene ble distriktsadministrasjonen nedlagt. Isteden fikk 37 postsjefer tittelen regionssjef, og ble tillagt ansvaret for planlegging, budsjettering og kontroll innenfor hvert sitt økonomiske resultatområde. Regionene var altså ikke et eget administrativt nivå, men bare et organ for økonomistyringen.

2. postdistrikt (Lillestrøm)bestod av Akershus - med unntak av Oslo og den nærmeste omegn - Østfold, Oppland og Hedmark. Distriktskontoret, som åpnet 01.10.1952, var plassert i Lillestrøm, fra ca. 1972 på Strømmen. I forbindelse med omleggelsen i Postverket i slutten av 1980-årene ble distriksadministrasjonen nedlagt. 2. postdistrikt nevnes siste gang i Statskalenderen for 1991.

3. postdistrikt (Larvik) ble etablert i 1952 og omfattet fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Postdistriktet ble ledet av en distriktssjef som var lokalisert i Larvik. Postdistriktet var inndelt i ulike postområder ledet av en postmester og fra 1973 en postsjef. 3. postdistrikt ble lagt ned i 1989, men fortsatte likevel med redusert drift til 1991.

4. postdistrikt (Kristiansand), som omfattet begge Agder-fylkene og Rogaland. Hvert postdistrikt var inndelt i flere postområder. Disse områdene var tillagt større postkontorer, som ble ledet av en postmester (fra ca. 1973 postsjef). I 4. postdistrikt fantes disse postområdene innenfor Agder-fylkene: Risør, Tvedestrand (t.o.m. 1988), Arendal, Grimstad, Lillesand (t.o.m. 1988), Kristiansand, Vennesla (1960-1988), Mandal, Farsund (til 01.09.1989) og Flekkefjord. I tillegg kom Bryne, Egersund, Sandnes og Stavanger i Rogaland. Innenfor hvert postområde med tilhørende hovedpostkontor/postmester/postsjef, var det flere underliggende poståpnerier og underpostkontorer. Distriktskontorene ble i prinsippet nedlagt fra 01.01.1989, men fortsatte med sterkt redusert bemanning i en avviklingsperiode på 2-3 år. En ny regional inndeling i 12 postregioner ble innført i 1991. Agder postregion dekket begge Agder-fylkene, mens Rogaland ble egen postregion.

5. postdistrikt (Bergen)

6. postdistrikt (Trondheim)

7. postdistrikt (Bodø)

8. postdistrikt (Tromsø), som omfatter Troms og Finnmark, ble opprettet 1. oktober 1952. Opprettelsen skjedde på bakgrunn av et stortingsvedtak om å desentralisere posttjenesten fra postdirektoratet. Etableringen kan også sees i sammenheng med postverkets økende servicetjenester, slik som postsparebank og postgiro. Distriktskontoret har hatt en gradvis utvikling og påtatt seg flere oppgaver etter hvert. Som arkivsakene gir uttrykk for, har kontoret hatt tilsyn med posttjenester i Finnmark og Troms, oppretting og nedlegging av postkontor og tilsetting av postpersonale. Dette har vært kontorets viktigste oppgaver sammen med at kontoret har spilt en aktiv rolle i omformingen av posttjenesten spesielt på 1960- og 1970-tallet. 8. postdistrikt b1e nedlagt som egen institusjon ved utgangen av 1988. Nedleggelsen skjedde som et resultat av omorganisering innen postverket blant annet gjennom innføringen av nye økonomiske styringssystem.

Fra 1989 opphørte distriktsadministrasjonen. Distriktsdirektørene og deres stab ble en del av Postdirektoratet, men de var geografisk plassert i hvert sitt distrikt.



I 1992 ble Posten omorganisert til 12 postregioner

Kilder: Arkivportalen.no

I 1992 ble Posten omorganisert fra 8 distrikt til 12 postregioner

Kilde: Arkivportalen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(49)
• Saksnummer Stortinget sakid=(139)

Postetaten skrives ut av databasen da Postverket fra 1.12.1996 blir omdannet til et selskap organisert etter særskilt lov. Jfr. St.prp.nr.2/St.prp.nr.4/Ot.prp.nr.2/Innst.S.nr.31/Innst.O.nr.10/Besl.O.nr.9/Besl.O.nr.10/Besl.O.nr.11 (1996-97)