NOR
ENG

Forvaltningsdatabasen

Prostier i Oslo bispedømme

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

Merk: * = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

1947-01-01 00:00:00.0 * Nyinnskrevet

Navn
Prostier i Oslo bispedømme

Kort navn
Prostier i Oslo bispedømme

Tilknytningsform
Andre ordinære forvaltningsorgan

COFOG
08 Fritid, kultur og religion

Overordnet
Oslo bispedømmekontor

Type enhet
Gruppe

Lokalisering
-1

Prostier i Oslo bispedømme pr. 2011:
- DØVEPROSTIET STAVANGER
- DØVEPROSTIET TROMSØ
- NORDRE AKER PROSTI
- OSLO DOMPROSTI
Generelt om prostier:
Et prosti er en kirkelig administrativ enhet som omfatter flere prestegjeld (pr. 2011 ca. 520 stk).

I Den norske kirke er landets elleve bispedømmer delt i 107 prostier (pr. 2011). Det prostiet som omfatter bispedømmets domkirke, kalles et domprosti; det er således elleve domprostier i Norge. Det er om lag åtte-ni prostier i hvert bispedømme. Døvemenighetene i hele landet utgjør et prosti under Oslo bispedømme.

Prosten eller domprosten er den øverste geistlige leder i et prosti. Proster i Den norske kirke utnevnes av Kongen i statsråd.

Det finnes også et ikke-territorielt avgrenset prosti, det som omfatter feltpresttjenesten. Prosten for feltprestkorpset holder til på Akershus Festning, og er under tilsyn av Oslo biskop.

Prostier pr. 2011:
- SØNDRE AKER PROSTI
- DØVEPROSTIET ÅLESUND
- ASKER PROSTI
- ØSTRE AKER PROSTI
- DØVEPROSTIET BERGEN
- DØVEPROSTIET OSLO
- DØVEPROSTIET TRONDHEIM
- OSLO BDR STIFTSPRESTER
- VESTRE AKER PROSTI
- BÆRUM PROSTI

2017-01-01 00:00:00.0 * Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)

Tilknytningsform
Kirkelig rettssubjekt

Saksgang og dokumenter for denne endringen

Omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.

Endringene i kirkeloven (Prop. 55 L) ble vedtatt i Stortinget 18. mai 2016 og sanksjonert ved kongelig resolusjon 27. mai 2016. Lovendringene i forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2017.

Reformen innebærer en omdanning av kirken til et nytt rettssubjekt med navnet Den norske kirke og at prestetjenesten og de ansatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådet ved en virksomhetsoverdragelse skal overføres fra staten til det nye kirkelige rettssubjektet.