Statens Fiskarbank

Ved revisjon av loven i 1948 fikk banken nytt navn.

Arkivportalen.no:
Lov 23.4.1948 nr. 3 opprettet Statens fiskarbank fra 1.7. 1948. Den var i prinsippet en ny bank men det ble lagt vekt på kontinuiteten til den gamle banken. Forskrifter ble fastsatt 12.11.1948. Som den tidligere banken skulle den søke å fremme en hensiktsmessig utvikling av fiskerflåten og innen sitt område også en sunn utvikling av fiskerinæringen. Banken skulle ha sitt hovedsete der Fiskeridirektoratet holdt til, i Bergen. Banken skulle ha et hovedstyre og et råd og dessuten en tilsynsnemnd. Denne nemnda kontrollerte også revisjonen, alle protokoller og disposisjoner. I tillegg var det en sentral revisjon og en lokal avdelingsrevisjon. Lokalavdelingen hadde avgjørelsesmyndighet i lånesaker innen de rammene som ble gitt av Fiskeridepartementet og de overordnede organene i banken. Forskriftene av 1948 fastsatte at avdelingsstyrer på tre personer skulle forestå avdelingenes virksomhet. Den daglige virksomhet skulle forestås av en kontorsjef, og ingen utbetaling kunne foretas uten formannen eller et av de andre styremedlemmene. Avdelingsstyrene skulle behandle og avgjøre søknader om lån fra lånsøkere i avdelingskontorets distrikt etter direktiver fra hovedstyret. Når avdelingsstyret hadde foretatt sin bevilgning, skulle så avdelingskontoret ordne alle formalia angående lån og sikkerhet for lånene, foreta utbetaling, føre tilsyn med at belånte farkoster og anlegg ble holdt forsikret, sørge for inndrivelse av avdrag og lån og eventuelle tvangsinndrivelser når lån ble misligholdt.

Kilde: Arkivportalen.no; S-0592 - Statens Fiskarbank - avdeling i Tromsø

Ny lov om Statens fiskarbank kom 28.4.1972 med forskrifter fastsatt ved kgl.res. 30.3.1973 (med senere endringer 21.6.1985 og 14.7.1989).

Eit viktig føremål for banken heilt frå starten av, var å trygge busettinga langs kysten. Dei private finansieringskjeldene var ikkje i stand til å oppfylle distriktspolitiske mål. I krisetider var det naudsynt å yte statleg stønad og hjelp. Frå starten av var renta lavare i Fiskarbanken
enn marknadsrenta og staten dekte differansen, men fiskarlova av 1972 slo fast at banken skulle drivast på forretningsmessig måte. Det vart likevel oppretta ein andreprioritetsordning med lavare rente, basert på statsstøtte for mellomlegget. Det kom også ei ordning med rentefrie stønadslån. Den vart i 1986 avløyst av rentestønadsordninga og sidan omgjort til
kontraheringstilskott.
Det har vore Fiskarbanken si oppgåve å forvalte alle desse ordningane og prioritere midlar ut frå politiske føringane frå Fiskeridepartementet .

Kilde: Arkivportalen.no - S-4F-12034 - Statens fiskarbank

Ot.prp.nr.15 (1996-97):
Organisasjon
Banken er delt inn i eit hovudkontor og fire avdelingskontor. Alle avdelingskontora har dei same verkemidla og fullmaktene. Banken si fremste myndigheit er hovudstyret, til kvart avdelingskontor høyrer det også eit eige styre som får delegert fullmakt frå hovudstyret.
Hovudkontoret, som ligg i Bergen, er også avdelingskontor for fylka frå Sogn og Fjordane til svenskegrensa. Dei andre avdelingane er Ålesund, som dekkjer Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, Bodø som dekkjer Nord-Trøndelag og Nordland og Tromsø som dekkjer Troms og Finnmark.
Banken har totalt 40 tilsette fordelt på 13 i Bergen, 9 i Tromsø, 10 i Bodø og 8 i Ålesund. Kvart avdelingsstyre er sett saman av 5 medlem med lokal tilknyting, mens hovudstyret har 7 medlemmar. Fiskarbanken har såleis ein særs desentralisert organisasjon, og nært på all sakshandsaming og oppfølging skjer lokalt.