Departementet ble opprettet som Departementet for sosiale saker, handel, industri og fiskeri ved kgl.res. 3. juni 1913 jfr. kgl.res. 8. sept. 1916 (Statskalenderen 1947).

Arbeidsfelt og organisasjon
Et særskilt kontor for sosiale saker går tilbake til Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri i 1903. Fram til 1913 hadde dessuten følgende institusjoner sosiale saker innenfor sitt arbeidsområde: Finansdepartementet, Landbruksdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og Justisdepartementet. Dessuten lå helsevesenet til Justisdepartementet. Ved opprettelsen av Departementet for sosiale saker, handel, industri og fiskeri i 1913 ble de sosiale saker og helsevesenet samlet. Bakgrunnen for dette var et ekspansivt sosialt program med ny lovgivning og gjennomføring av reformer etter ca. 1890. Veksten i sosiale tiltak fortsatte, og det ble nødvendig å skille ut sosialvesen og helsevesen i et særskilt departement. Ved kgl.res. 8.9.1916 ble det opprettet et eget departement for sosiale saker.

Ved omorganiseringen i 1916 besto Sosialdepartementet av tre avdelinger: Den alminnelige avdeling, Avdeling for lovforberedelse og statistikk og Medisinalavdelingen. Til sosialkontorene i Den alminnelige avdeling lå arbeidsforhold og ansvar for å gjennomføre sosiale tiltak. Opprettelsen av Kommunaldepartementet i 1948 førte til organisasjonsmessige endringer i Den alminnelige avdeling. Arbeidsområdet til 1. sosialkontor ble i sin helhet overført til det nyopprettede departementet. Det ledige 1. sosialkontor overtok sakene etter 3. sosialkontor, som ble nedlagt.

Ansvaret for trygdene lå til Den alminnelige avdeling inntil Trygdeavdelingen ble opprettet i 1939. Da hadde det allerede i noen år eksistert et særskilt kontor for alderstrygden. Kontoret for fattigvesenet og offentlige stiftelser ble flyttet fra Den alminnelige avdeling til Trygdeavdelingen da denne ble opprettet.

Det sosiale lovarbeidet i departementet ble samlet i Lovkontoret. Avdelingen fikk kort levetid. Den ble nedlagt i 1926 etter forslag fra Forenklings- og sparekomiteen. I stedet ble lovarbeidet spredt etter saksområde på de enkelte kontorene.

Helsevesenets sentrale forvaltning besto av Medisinalavdelingen i Sosialdepartementet og Medisinaldirektoratet utenfor departementet, jf. Justisdepartementet, Medisinalkontoret. Ved tyskernes okkupasjon av Norge fant det sted endringer innenfor helsevesenets sentrale forvaltning som fikk varig virkning. 16.10.1940 gikk det ut melding fra Innenriksdepartementet om at Medisinalavdelingen i Sosialdepartementet og Medisinaldirektoratet var overført til Innenriksdepartementet, og 1.7.1941 ble Medisinalavdelingen og Medisinaldirektoratet slått sammen til en avdeling under navnet Helseavdelingen. Denne ordningen ble foreløpig opprettholdt etter krigen, jf. kgl.res. 8.5.1945, der det heter at «Sammenslutningen av Medisinalavdelingen og Medisinaldirektoratet opprettholdes i form av et Helsedirektorat».

Ved kgl.res. 12.3.1948 ble det endelig bestemt at den tidligere Medisinalavdelingens og det tidligere Medisinaldirektoratets funksjoner skulle overføres til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet ble både en avdeling i Sosialdepartementet og et direktorat.

Medisinalavdelingen/Helseavdelingen/Helsedirektoratet hadde det overordnede ansvar for å bekjempe sykdommer, for sykehus, psykiatrisk omsorg, legevesen, apoteker og omsetning av gifter og medisinvarer. Innenfor dette feltet var en del oppgaver delegert Medisinaldirektøren, jf. Medisinaldirektoratet, fram til sammenslåingen i 1940.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no eller www.arkivportalen.no

Jf. kgl.res. 8.9.1916

• Kommunal- og arbeidsdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet er opprettet ved kgl. res. 29. okt. 1948, og trådte i kraft 20. desember s.å. Ved etableringen ble det overført oppgaver i fra Forsynings- og gjenreisnings-, Justis-, og Sosialdepartementet. Ved nedleggelsen av Forsynings- og gjenreisningsdepartementet i 1950 ble også bustadssakene overført hit, jf Statskalenderen 1949.

• Helsedirektoratet

Ved kgl. res. av 23. november 1983 ble Helsedirektoratet skilt ut fra Sosialdepartementet til et frittstående fagdirektorat. Samtidig ble det opprettet en helseavdeling i departementet. Helsedirektoratet ble omorganisert internt, fagkontorene ble nedlagt og erstattet av fem avdelinger ledet av avdelingsdirektører.
___________________________________________________________________

PS: Helsedirektoratet foretar en ny intern omorganisering med virkning fra 1. januar 1989. Samme antall avdelinger ble opprettholdt, men med gjennomgripende endringer. Det ble blant annet opprettet en avdeling for helserett og en avdeling for forebyggende arbeid.

• Statens næringsmiddeltilsyn

Det ble i 1987 besluttet at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skulle etableres fra 1988, med ressurser fra Helsedirektoratet, Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver (SKVK), Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, samt Styret for næringsmiddelkontrollen. Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver ble for øvrig opprettet som frittstående institusjon 28.12.1948 på bakgrunn av Lov om kvalitetskontroll av landbruksvarer m.m. av 17.6.1932.

• Sosialdepartementet
• Helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementet ble nedlagt fra 1/1-02 . Sosialdepartementet (SOS) og Helsedepartementet (HD) har erstattet det gamle SHD.