Historikk
Flyktnings- og fangedirektoratet ble opprettet ved kgl.res. 31.8.1945 for å arbeide med flyktningproblemet etter annen verdenskrig. Norge hadde 350000 forflyttede mennesker å forholde seg til. Det dreide seg om nordmenn i utlandet, utlendinger i Norge (tyskere i Wehrmacht ikke medregnet) og nordmenn som var tvangsflyttet innenfor landets grenser.

Direktoratet overtok arbeidsområder og arkiver etter norske eksilmyndigheter og tyske evakueringsmyndigheter. I tiden rett etter frigjøringen var dessuten flere kortvarige offentlige kontorer inne i bildet sammen med private hjelpeorganisasjoner.

En rekke offentlige og private institusjoner ytte hjelp til krigsofrene. Mye av den stønaden disse var berettiget til, ble utbetalt gjennom kommunale myndigheter der de oppholdt seg. Flyktnings- og fangedirektoratet skulle være den samlende faktor i hjelpearbeidet. For å yte kommunale myndigheter og publikum hjelp og rettledning ble det opprettet distriktskontorer, som regel ett i hvert fylke. Direktoratet hadde 18 distriktskontorer; enkelte av disse hadde igjen sine avdelingskontorer. Direktoratet administrerte dessuten en rekke leirer for evakuerte fra Nord-Norge og «displaced persons». Dette var utlendinger som var flyktet eller fordrevet fra sine hjemland. Mange av dem var kommet til Norge som krigsfanger eller tvangsarbeidere.

Ved opprettelsen hadde direktoratet fire kontorer: Administrasjonskontoret, Repatrieringskontoret, Transport- og forlegningskontoret og Sosialkontoret. I mai 1946 ble Transport- og forlegningskontoret nedlagt og oppgavene fordelt på de tre gjenværende kontorene. I februar 1947 ble Repatrieringskontoret omorganisert og flere av oppgavene overført til Administrasjonskontoret.

Kilde: Arkivportalen.no

• Kontoret for flyktnings- og fangespørsmål

Etter hvert som arbeidsområdet til Flyktnings- og fangedirektoratet skrumpet inn, kom også ytre organisasjonsmessige endringer. 1.7.1947 ble Flyktnings- og fangedirektoratet nedlagt og Kontoret for fange- og flyktningspørsmål opprettet i Sosialdepartementet for avvikling av direktoratets oppgaver. Det hadde et Hovedkontor og tre underavdelinger: Regnskapsavdelingen, Sosialavdelingen og Reiseavdelingen. Fra 1.7.1949 til 1.7.1951 fortsatte avviklingen i Flyktningskontoret. I november 1951 ble de gjenstående arbeidsoppgavene overført til 1. sosialkontor.

De fleste distriktskontorene ble nedlagt høsten 1946. Distriktskontorene i Sør-Trøndelag og Troms ble opprettholdt til først i 1950-årene. Disse skilte seg ut som trafikksentre for reevakueringen og til dels for gjenreisingsarbeidet i Troms og Finnmark.