Arbeidsretten er en spesialdomstol opprettet ved lov 6.8.1915 om arbeidstvister. Lovens bestemmelser om Arbeidsretten trådte i kraft 1.1.1916. En arbeidstvist er en tvist mellom arbeidsgiver og fagforening om arbeidsvilkår, f.eks. om lønn. Arbeidstvister er knyttet til tariffavtaler. Dreier tvisten seg om opprettelse av tariffavtale eller endring av en slik avtale som løper ut, kalles den en interessetvist. Den andre typen av arbeidstvister, rettstvisten, kan dreie seg om hvorvidt det finnes noen tariffavtale, om den er gyldig og hvordan den skal forstås. Rettstvister skal bringes inn for Arbeidsretten dersom de ikke kan løses gjennom direkte forhandlinger mellom partene.

Noen lokale tarifftvister kan behandles av de lokale arbeidsrettene, som består av de ordinære herreds- og byrettene. Slike avgjørelser kan ankes til Arbeidsretten. Avgjørelser i Arbeidsretten kan ikke påankes.

Arbeidsretten har hele riket som rettskrets og er øverste domstol på sitt saksfelt.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet, 1992, s. 282

• Tjenestemannsretten

Tjenestemannsretten ble opphevet i 1958. Fra da av skulle rettstvister om arbeidsvilkår mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene behandles av Arbeidsretten.

Tjenestemannsretten ble opprettet ved lov om forhandlingsrett for statstjenestemenn 6.7.1933. Retten skulle behandle tvister mellom staten og tjenestemannsorganisasjoner og - sammenslutninger om forståelse og anvendelse av lønns- og arbeidsvilkår.

Kilde: Arkivportalen.no

Jf. opprettelsen av det nye Arbeidsdepartementet.