Diakon L. Waales epileptikerhjem ble etablert som en privat stiftelse i 1893 av Diakonforbundet, etter at diakon L. Waale hadde vært på en studiereise i Tyskland i 1893 og besluttet å opprette en epileptikerkoloni i Norge. Det var et stort udekket behov for denne type tilbud, og i 1905 overtok derfor Diakonforbundet driften og opprettet et offentlig tilbud med navnet Det norske pleiehjem for epileptiske, med diakon Mikael Wærnes som bestyrer. Etter å ha benyttet midlertidige lokaler i Oslo, flyttet Epileptikerhjemmet til gården Solberg i Bærum.

Kilde: barumhistorie.no

I 1920, etter bare sju års drift i regi av Diakonforbundet, så ikke Diakonforbundet seg lenger i stand til å drive sykehuset, da den statlig fastsatte kurdøgnprisen ikke ga tilstrekkelige inntekter til å dekke kostnadene. Sykehuset med tilhørende eiendom og bygninger ble da overdratt vederlagsfritt til staten, under forutsetning av at eiendommen, fremtidige inntekter og avkastninger skulle benyttes til beste for epileptikerne.

Kilde: barumhistorie.no

I april 1955 ble Kuranstalt for epileptiske barn åpnet på Solberg, og overgangen til sykehusdrift medførte navneendring til Statens sykehus for epileptikere.

Kilde: barumhistorie.no

I 1974 tok sykehuset navnet Statens senter for epilepsi, og i 1976 ble senterets skole og spesialpedagogiske senter innviet.

Kilde: barumhistorie.no

Skrives ut av databasen da virksomheten nå inngår som Helseforetak (Spesialsykehuset for epilepsi HF) under Helse Sør RHF.

I forbindelse med den store sykehusreformen ble sykehuset overført fra Helsedepartementet til Helse Sør og skiftet navn til Spesialsykehuset for epilepsi. Fra 1. januar 2003 inngikk spesialsykehusene i Helse Sør som selvstendige enheter i Rikshospitalets organisasjon, fra 2007 i Helse Sør-Øst RHF.

Kilde: barumhistorie.no