Skolen ble etablert i 1962, i Bergstien 3 i Oslo, som Statens sykepleieskole. Tre klasser ble da overført fra den private Oslo sanitetsforenings sykepleieskole som hadde drevet i over 60 år. Statens sykepleieskole var ledet av et styre oppnevnt av Sosialdepartementet, og var den eneste i sitt slag som var eiet og drevet av staten.

Statens sykepleieskole kunne ta imot 240 elever – kvinner og menn i alderen 18-30 år. Læretiden var 3 år. Skolen hadde elevinternat.

Fra 1963 ble det satt i verk nye vilkår for driften, bl.a. utarbeidelse av studieplaner, innføring av pensumbøker og oppbygging av skoleprogram. I 1977 vedtok Stortinget at helsefagutdanningene som sorterte under Sosialdepartementet skulle overføres til Kirke- og undervisningsdepartementet. Forutsetningen var at utdanningene skulle legges inn under de regionale høgskolestyrene.

Kilde: Arkivportalen - AS-10306 - Statens sykepleierhøgskole
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-02000000193181?ins=SAO

Tilhører nå gruppen Helsefaghøgskoler.

I 1981 var Statens sykepleieskole den første som ble overført til Kirke- og undervisningsdepartementet (Kultur- og vitenskapsdepartementet, fra 1982) og tilpasset høgskolesystemet. Skolen ble underlagt Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus (RHOA) fra 1/1 1981 og fikk da navnet Statens sykepleierhøgskole. Kommunale og fylkeskommunale skoler ble overtatt av staten fra 1/1 1986.

RHOA vedtok ny styringsorden for skolen fra våren 1982. Styret ble erstattet med høgskolerådet som internt styringsorgan. Høgskolerådet ble konstituert 4/6 1982.
Ny studieplan ble godkjent av Rådet for sykepleierutdanning i 1985. Denne ble revidert i 1987.

Kilde: Arkivportalen - AS-10306 - Statens sykepleierhøgskole

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Oslo

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Oslo.
F.o.m. 1/8 1994 ble Statens sykepleierhøgskole slått sammen med Ullevål og Aker sykepleierhøgskoler og innlemmet i Høgskolen i Oslo, Avdeling for sykepleierutdanning (SU).
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren