• Politidistriktene

Iflg. kgl.res. 2. september 1899 måtte tillatelse til bruk av motorvogn på offentlig veg innhentes hos amtmannen, som også utstedte de første sertifikater. Ved lov 21. juni 1912 om bruk av motorvogner, overførtes bilregistreringssakene og førerkortutstedelse til politiet. Til sin hjelp oppnevnte politiet sakkyndige med teoretisk/praktisk kunnskap. Iflg. motorvognloven av 20. februar 1926 skulle de bilsakkyndige ikke lenger oppnevnes av politimesteren, men av Arbeidsdepartementet. Administrasjonen av bilkontrollen lå hos Vegdirektøren som var de bilsakkyndiges nærmeste overordnete. 1939 overgikk de bilsakkyndige til å bli fastlønte off. tjenestemenn, og de fikk det offisielle navnet Statens Bilsakkyndige. Statens bilsakkyndige skulle på forlangende av politiet foreta undersøkelser av motorvogner for registrering samt prøving av førere. Tjenesteområdet utgjorde, så langt som mulig, et politidistrikt. Fra slutten av 1950-tallet til omkring 1962 foregikk en prosess med å overføre funksjoner fra politiet til de bilsakkyndige. Politiet beholdt imidlertid utstedelsen av førerkort frem til 1. september 1979. I 1960 ble vegsjefen i fylket de bilsakkyndiges lokale overordnet i administrative spørsmål. I 1977 vedtok Stortinget 10.6.1976 at de bilsakkyndige, med det nye etatsnavnet Biltilsynet, både faglig og adm. skulle være underlagt fylkesvegsjefen, organisert i 19 regioner: Med én biltilsynssjef i hvert fylke med underliggende stasjoner og stasjonssjefer/seksjonsledere. Hver av de 19 regionene skulle foruten hovedkontor ha lokalkontor og "utekontor".
Kilde; se bl.a.: http://www.arkivverket.no/webfelles/sato/arkivkataloger/Statens_bilsakkyndige_Troms.htm

I 1995 ble ansvaret for driften av vegnettet organisatorisk slått sammen med Biltilsynets tjenester og andre trafikkfunksjoner i en ny trafikkavdeling. Etter dette ble både ”Driftsavdelingen” og ”Biltilsynet” borte som betegnelser på enheter i Statens vegvesen. Utestasjonene fikk samtidig betegnelsen trafikkstasjoner.
Kilde: vegvesen.no
(https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/om-statens-vegvesen/bilsakkyndige-og-biltilsynet)
_________________________________________________________________________________________________

Pr. 2018 har Statens vegvesen 72 trafikkstasjoner og fem vegtrafikksentraler (VTS) fordelt over landet.

Pr. januar 2020 ser organiseringen slik ut på vegvesen.no:
- Agder:
Arendal, Flekkefjord, Kristiansand, Mandal, Setesdal,

- Innlandet:
Elverum, Fagernes, Gjøvik, Hamar, Husum kontrollsted, Kongsvinger, Lillehammer, Otta, Tynset

- Møre og Romsdal:
Kristiansund, Molde, Sunndalsøra, Ørsta, Ålesund

- Nordland:
Bodø, Brønnøysund, Fauske, Leknes servicekontor, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Sandnessjøen, Sortland, Svolvær

- Oslo:
Risløkka

- Rogaland:
Egersund, Haugesund, Sauda kundesenter, Stavanger

- Troms og Finnmark:
Alta, Finnsnes, Gullesfjord kontrollsted, Hammerfest, Harstad, Kirkenes, Kvenvikmoen kontrollsted, Lakselv, Nordkjosbotn kontrollsted, Storslett, Tromsdalen kontrollsted, Tromsø, Vadsø

- Trøndelag:
Brekstad, Levanger, Namsos, Oppdal, Orkdal, Røros, Steinkjer, Stjørdal, Trondheim

- Vestfold og Telemark:
Larvik, Notodden, Rjukan, Skien, Tønsberg

- Vestland:
Bergen (førerkort), Bergen (kjøretøy), Førde, Nordfjordeid, Odda, Sogndal, Stord, Voss

- Viken:
Billingstad, Drammen, Drøbak, Gol, Hafslund, Hønefoss, Jessheim, Kongsberg, Lillestrøm, Mysen