Telenor ASA

Forvaltningsbedriften Telegrafverket besod pr 1947 av 12 distriktsinndelinger: Oslo, Østfold, Oppland, Drammen, Agder, Rogaland, Bjørgvin, Møre- og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Fra 1972 blir disse 12 distriktene omorganisert til 6 distrikt: Oslo teledistrikt, Øst teledistrikt, Sør teledistrikt, Vest teledistrikt, Trøndelag teledistrikt og Nord teledistrikt. I tillegg fantes Sjøkabeltilsynet som var organisert i 2 distrikt; Søndre og Nordre. Sjøkabeltilsynet ser for øvrig ut til å bli nedlagt pr 1.1.1973. Videre står Rikskringkastingens studio og kontroll i Oslo samt Oslo telefonanlegg oppført under forvaltningsbedriften. Rikskringkastingens studio og kontroll i Oslo ble for øvrig overført og innlemmet i NRK i 1951. Fra 1948 kommer Bergen telefonanlegg, fra 1953 Stavanger telefonanlegg og fra 1960 Bakkestasjonene; med til sammen 22 aeradiostasjoner pr. 1960 (1970: 18 stk). Fra midt på 1960-tallet etableres det også flere "Stasjoner". Disse endrer i 1972 navn til Teleområdene og Stasjonene Om Telegrafverkets tidligere historie: se for eksempel Rafto, Thorolf: Telegrafverkets historie 1855-1955, Bergen 1955, Øvregard, Per: I samfunnets tjeneste. Televerket fra 1955. Bind 1: 1955-1961. Teledirektoratet, 1988 ellerEspen Christiansen: Forretning eller forvaltning? Reform av televerkets sentraladministrasjon og forhold til statsmyndighetene på 1950-og 1960-tallet.. Bergen, LOS-senteret, Rapport 9604.

I 1979 vedtok Stortinget å flytte Teleskolen fra Oslo til Grimstad. Flyttingen ble gjennomført i 1982.
Kilde: Arkivportalen

MERK: Nøyaktig dato for flyttingen er usikker!

Fra 1.1.1993 ble virksomhet overført fra Televerket til Statens tefeforvaltning (STF) (opprettet i 1987). Virksomheten etableres som distriktsapparatet til Statens tefeforvaltning med til sammen 8 kontor.

Omdanningen av forvaltningsbedriften Televerket til aksjeselskap var en lang prosess som i korte trekk kan oppsummeres slik:

Hovedstrukturen i Televerket slik etaten såg ut midt på 1980-tallet ble etablert på begynnelsen av 1970-tallet. Det ble da satt i gang en omstillingsprosess i bedriften, jf. St.meld.nr.48, 1984-85. Først ble Statens teleforvaltning skilt ut. Enheten overtok i løpet av 1987 Televerkets forvaltningsmyndighet for tildeling av konsesjoner og radiofrekvenser og for typegodkjenning av utstyr som skulle knyttes til nettet. Fra 1.1.1988 ble deretter Televerkets konkurransevirksomhet skilt ut som eget aksjeselskap, TBK A/S. Hovedretningslinjer for grensesnittet mellom Televerkets monopol- og konkurranseområde ble for øvrig lagt fram i St.meld.nr.32 1986-87. Deretter ble Televerket omorganisert fra 1.1.1993, jf. St.meld.nr.67 1991-92 og St.prp.nr.51 1992-93. Etaten bestod da av 7 teledistrikt og 29 teleområder. Etter omorganiseringen i 1993 framstod hoveddelen av virksomheten pr 1994 som organisert i en forvaltningsbedrift samt et antall utskilte, heleide datterselskaper.

Forvaltningsbedriften var basert på en modell med en kjernevirksomhet av tre gjennomgående divisjoner og syv regioner. Itillegg kom en rekke forretningsområder, stabs- og støttefunksjoner. 1.1.1993 ble Tele-mobil A/S, Teledialog A/S og Telekatalog A/S skilt ut som egne aksjeselskaper. 24.5.1993 ble Televerkets eierinteresser i datterselskapene i tråd med St.prp.nr.51 1992-93 overført til eierselskapet Norsk Telekom A/S. Norsk Telekom A/S var heleid av staten v/Televerket. Selskapet var eier av TBK A/S, Tele-mobil A/S, Telepluss A/S og disses datterselskaper, og enkelte mindre aksjeselskaper. Norsk Telekom A/S var primært et finansierings- og styringsinstrument med 15-20 årsverk i morselskpet.

Etter Stortingsvedtak 7.6. 1994 ble det den 27. juni 1994 holdt stiftelsesmøte med påfølgende konstituerende generalforsamling for Televerket AS, og fra 1.11.1994 ble Televerket omdannet til et aksjeselskap (om omdanningen: se St.prp.nr.43, Innst.s.nr.163 1993-94). Omdanningen av Televerket til AS innebar at den tidligere "Telegruppen" (bestående av Teledirektoratet, Televerkets divisjoner og regioner samt Norsk Telekom A/S med datterselskaper) selskapsrettslig utgjorde et konsern. Televerket ble omdannet til et aksjeselskap og dette selskapet overtok de eierinteresser som forvaltningsbedriften hadde ved omdannelsen. Norsk Telekom A/S forble etter dette et heleid datterselskap av det nye statsaksjeselskapet (jf også Ot.prp.nr.36 1994-95). Televerket AS skiftet deretter navn til Telenor AS fra 1.1.1995. Samtidig ble Norsk Telekom A/S fusjonert med Telenor AS slik at Telenor AS fra da av utgjorde morselskapet i en konsernkonstruksjon. Den nye organisasjonsmodellen hadde således fra 1995 3 virksomhetsnivå; konsernnivå, 7 forretningsnivå og en rekke forretningsenhetsnivå. Forretningsområdene Telenor Bedrift, Telenor Internasjonal, Telenor Plus og Telenor Mobil var organisert som heleide datterselskap. De øvrige områdene Telenor Privat, Telenor Nett og Telenor RNT (regulerte nettjenester) inngikk som selvstendige resultatenheter i morselskapet. Telenor Bedrift og morselskapet forretningsområder hadde egne organisasjonsapparat i samtlige 7 teleregioner. I tillegg til de 7 forretningsområdene omfattet konsernet et antall konsernstaber og sentrale støtteenheter, herunder Telenor FOU og Telenor Nye Muligheter. En forretningsenhet - Telenor Venture - var organisert som et direkte eid datterselskap av morselskapet.

Etter dette har selskapet igjen blitt omorganisert. I St.meld.nr.17 1997-98 "Om Telenor AS si verksemd" tegnes et nytt bilde av selskapet. Her er det en organisasjonsmodell basert på 3 hovedområder som hver for seg samler konsernets operative drift i flere datterselskap. Disse tre områdene er Nettoperatørområdet med til sammen 2900 ansatte (her finnes Telenor Kapital og Finans, Telenor FOU, Telenor Nett AS, Telenor Mobilnett AS og Norkring AS (hvor NRK eier 10%), og alle disse selskapene har igjen en rekke datterselskaper), videre Tjenesteleverandørområdet med om lag 11000 ansatte (Telenor Bedrift AS, Telenor Privat AS, Telenor Mobil AS, Telenor Plus AS, Telenor Nextel AS og Telenor Internasjonal AS og alle disse selskapene har også en rekke datterselskaper) og til slutt Installasjonsområdet med om lag 3500 ansatte hvor bl.a. Telenor Installasjon AS finnes (senere Bravida).

For en oppdatert oversikt over konsernorganisering: se www.telenor.no

Ved kongelig resolusjon overførte regjeringen ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Telenor fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 8.9.2000.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 for 1999-2000 om Telenor, jf. Innst. S. nr. 242 for 1999-2000 fikk regjeringen fullmakt til å selge statens aksjer i Telenor AS gjennom en kombinasjon av emisjon og nedsalg, men da slik at den statlige eierandelen utgjorde minst 51 pst. Det ble lagt opp til at statens eierandel i første omgang skulle reduseres med 15-25 pst.Ved kongelig resolusjon overførte regjeringen ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Telenor fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 8.9.2000. Telenor ASA ble børsnotert 4.12.2000. Delprivatiseringen og børsnoteringen av Telenor utgjorde den største transaksjonen av sitt slag som så langt er gjennomført i Norge. Transaksjonen ble forberedt som en nyemisjon av aksjer fra selskapet kombinert med et aksjesalg fra staten, men den ble til slutt i sin helhet gjennomført som en emisjon. Det fant således ikke sted noe salg av statens aksjer. Telenor fikk gjennom emisjonen tilført vel 15 mrd. kroner i ny egenkapital. Statens eierandel i selskapet ble med dette redusert til ca. 78 pst. (Se også St.prp.nr.84 2000-01).

Den 30.6 - 1.7 2003 selger Nærings- og handelsdepartementet 270 millioner Telenoraksjer. Dette utgjorde 15% av aksjekapitalen, og bragte statens eierandel ned i 62,6%.

Staten gjennomførte et nedsalg av Telenoraksjer 29. mars 2004. Statens eierandel ble redusert til 53,15%. Etter dette har Telenor slettet egne aksjer som selskapet ble tildelt i forbindelse med børsinstroduksjonen i 2000 og emittert aksjer til bruk i selskapets aksjeprogram for ansatte og opsjonsprogram, slik at statns eierandel nå er 53,96%. I forbindelse med Telenors tilbakekjøp av egne aksjer for sletting innløste staten vel 14 mill aksjer på ordinær generalforsamling 2004 mot et vederlag på vel 695 mill kr. Dette skjedde i henhold til inngått avtale mellom Telenor og Nærings- og handelsdepartementet som sikrer at statens eierandel ikke endres ved tilbakekjøp med sletting. Det ble inngått ny avtale om tilbakekjøp som løper fram til senest 1. juli 2005.
Kilde: Statens eierberetning 2004, NHD

Statens eierskap i Telenor ASA er pr. 2104 53,97 %.

Ved utgangen av 2014 var verdien av statens direkte eierskap på Oslo Børs om lag 542,9 mrd. kroner, ned fra 552,3 mrd. kroner i 2013. Statoil står for 51,6 pst. av disse verdiene. Telenor og DNB følger etter med henholdsvis 22,6 og 11,3 pst. Telenor hadde en avkastning på 9,9 pst. i 2014. Telenors årsresultat var 9,1 mrd. kroner i 2014, mot 8,7 mrd. kroner i 2013. Driftsinntektene økte med 7,5 pst. til 106,5 mrd. kroner i 2014.
Kilde: Statens eierberetning, 2014.