Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.
Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.
Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.
Manglende data om statsansatte etter 2014:
I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og
hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).
Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD.
Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.
Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via
Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).
NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.
Totalt | Heltid | Deltid | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt |
2010 | 322 | 247 | 569 | 298 | 208 | 506 | 24 | 39 | 63 |
2011 | 357 | 272 | 629 | 330 | 235 | 565 | 27 | 37 | 64 |
2012 | 383 | 307 | 690 | 364 | 264 | 628 | 19 | 43 | 62 |
2013 | 404 | 322 | 726 | 379 | 278 | 657 | 25 | 44 | 69 |
2014 | 394 | 337 | 731 | 372 | 298 | 670 | 22 | 39 | 61 |
Totalt | Heltid | Deltid | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt |
2010 | 49 | 43 | 46 | 49 | 43 | 46 | 54 | 42 | 46 |
2011 | 49 | 43 | 46 | 48 | 43 | 46 | 55 | 43 | 48 |
2012 | 49 | 43 | 46 | 48 | 43 | 46 | 60 | 44 | 49 |
2013 | 49 | 43 | 46 | 48 | 43 | 46 | 57 | 43 | 48 |
2014 | 49 | 43 | 46 | 48 | 43 | 46 | 59 | 43 | 49 |
Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.
Fra 1995 ble det opprettet et organisatorisk skille mellom myndighets- og produksjonsoppgaver i Statens vegvesen.
Jf. NOU 1993: 23 Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen; St.meld. nr. 41 og Innst. S. nr. 184 for 1993-94
Produksjonsvirksomheten, som før var en del av Statens vegvesen, er skilt ut som et eget aksjeselskap, Vegproduksjon AS, eid av Samferdselsdepartementet. (Selskapet skifter 20. februar 2003 navn til Mesta AS - (www.mesta.no)).
Forvaltningsdelen blir værende igjen, under samme navn; Statens vegvesen.
Ny organisasjonsstruktur
Statens vegvesen innførte fra 01.01.2010 en ny organisasjonsstruktur. Den nye organiseringen er et resultat av en omfattende prosess hvor etaten har tilpasset seg forvaltningsreformen**. I tillegg har det vært et mål å utvikle en organisasjon som er bedre rustet til å møte framtidas utfordringer ved å ha økt fokus på at tjenester skal leveres på en enhetlig og kvalitetsmessig god måte. Videre har det vært viktig å utvikle en organisasjon som effektivt forvalter menneskelige og økonomiske ressurser. Statens vegvesen har beholdt den desentrale organisasjonsstrukturen.
Hovedprinsippene for organiseringen er at regionene har fått et mer operativt utførende ansvar. For å sikre effektive og enhetlige leveranser er nå trafikant- og kjøretøyområdet etablert som egen enhet i regionene. Regionene er ansvarlige for sams vegadministrasjon og det er etablert en avdeling i hvert fylke som ivaretar riksveg og fylkesveg.
Statens vegvesen søker å etablere nye arbeidsplasser utenfor Oslo. Ved etablering av nye organisatoriske enheter eller stillinger vurderes det om det er hensiktsmessig å flytte disse ut av Oslo. Eksempelvis har enheten for nasjonal vegdatabank blitt flyttet til Trondheim, og deler av direktoratets anskaffelsesfunksjon etableres nå på Hamar. Etaten har i årene framover et behov for å sikre kritisk og tilstrekkelig kompetanse. Det er derfor nødvendig å kunne utnytte kompetanse fra hele landet.
Målsettingen for omorganiseringsarbeidet har vært å etablere en effektiv og enhetlig organisasjon. Støttefunksjonene som tidligere var lagt til en region, er nå i hovedsak organisert som nasjonale enheter i Vegdirektoratet. Disse har det faglige ansvaret innenfor områder som IKT, personal, økonomi, strategi og administrasjon, samt forskning og spesiell fagkompetanse. Støttefunksjonene er fortsatt i stor grad lokalisert i regionen.
Kilde Prop. 1 S, 2010-2011, s. 75-76
Tilsynsfunksjonen - Veitilsyn:
Etter omorganiseringen av Statens vegvesen fra 01.01.2010 ble den operative delen av Vegvesenet lagt til det regionale nivået. Vegdirektoratet ble endret til å inneha landsdekkende støtte- og kompetanseenheter, i tillegg til myndighets- og forvaltningsenheter for styring i vegsektoren. Dette innebærer at integritets- og habilitetsspørsmål ikke vil utgjøre store utfordringer når tilsynsfunksjonen legges direkte under vegdirektøren, og således ikke inngår i etatens normale linjeorganisering.
En organisering av tilsynsfunksjonen som beskrevet over, vil etter Samferdselsdepartementets vurdering være mer effektiv og gi et minst like godt resultat som om det ble opprettet et selvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Organiseringen av tilsynsfunksjonen innebærer at Vegdirektoratets tilsynsoppgaver med veginfrastrukturen samles og utvikles i en egen enhet, med myndighet til å gjennomføre tilsyn med riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Tilsynsoppgavene knyttet til infrastruktur skal skilles tydelig fra andre oppgaver som Statens vegvesen utfører. En slik organisering som del av Vegdirektoratet vil dekke mange av de samme faglige oppgavene som et uavhengig tilsyn ville gjort, og vil i langt mindre grad føre til et behov for oppbygging av dobbel kompetanse både i en tilsynsenhet og hos vegstyresmaktene.
Kilde: Prop. 1 S Samferdselsdepartementet 2010-2011, s. 69-70
3. mars 2011 blir det for øvrig gjort kjent at tilsynsoppgavene til Statens vegvesen skal legges til en egen enhet direkte under vegdirektøren Det skal være et tydelig organisatorisk og styringsmessig skille mellom tilsynsvirksomheten og annen virksomhet i etaten. Vegtilsynet skal være på plass første halvår 2012 og Samferdselsdepartementet besluttet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 2.3.2011 at den nye enheten skal lokaliseres til Voss, jf. pressemelding nr. 16/11 2.3. 2011 fra Samferdselsdepartementet.
** Forvaltningsreformen
Fra 1.1.2010 skal det gjennomføres en forvaltningsreform. Arbeidet med reformen har inneholdt vurdering av gjeldende fylkesinndeling, vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og gjennomgang av den regionale statlige forvaltningen. Per 1.1.2010 vil fylkeskommunene og Oslo kommune få tilført flere oppgaver. Det vil ikke skje endringer i regional inndeling fra 2010.
Samferdselsdepartementet legger i Prop. 79 L (2018-2019) fram forslag til endringer i veglova mv. som følger opp beslutningen om at fylkesveiadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Det legges fram forslag til endringer i veglova som opphever bestemmelsene om den felles veiadministrasjonen for riksveiene og fylkesveiene i loven, også kalt sams vegadministrasjon.
Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt forvaltingsnivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), gjorde Stortinget anmodningsvedtak om at regional veiadministrasjon skal overføres til regionalt folkevalgt nivå.
Stortinget har behandlet forslaget fra regjeringen om overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen. Bakgrunn for forslaget er regionreformen, som medfører at fylkeskommunene overtar ansvaret for fylkesvegene, fra Statens vegvesen.
Fra geografisk organisering til funksjons- / oppgaveorganisering:
Departementet foreslår videre endringer i loven som endrer den lovfestede organiseringen av Statens vegvesen i regioner, til en mer nøytral regulering av etaten i loven.
Statens vegvesen, består fra 2020 av et direktorat og seks fagdivisjoner, og ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet er det øverste forvaltningsnivået og ligger i Oslo. Divisjonenes har sine hovedkontor spredt ut over landet.
Statens vegvesen - Organisasjonskart:
Vegdirektør
Vegdirektør har 12 underenheter:
OSLO: Vegdirektoratet:
- Internrevisjonen
- Arbeidsgiver og HMS
- Kommunikasjon
- Økonomi og virksomhetsstyring
- Data, Innsikt og analyse
- Myndighet og regelverk
De seks fagdivisjonene er:
- ARENDAL: Trafikant og kjøretøy
- BERGEN: Utbygging
- TROMSØ: Drift og vedlikehold
- TRONDHEIM: Transport og samfunn
- DRAMMEN: IT
- MOSS: Fellesfunksjoner
Innstilling Innst. 312 L (2018-2019) avgitt 28.05.2019, behandlet andre gang i Stortinget 11.06.2019.
Sanksjonert 21.06.2019 (lov68). Lovvedtak 74 (2018-2019). Ikrafttredelse 21.06.2019 (lov 68), loven del VII nr. 2, 3 og 4. Ikrafttredelse 01.01.2020 (lov 68)
* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.