Lufttrafikkommisjonen av 1930 foreslo dannelsen av et nasjonalt luftfartsselskap. Den Norske Luftfartselskap A/S ble stiftet 4.5.1927. Selskapet ble reorganisert og ny aksjekapital innsatt av Fred Olsen & Co i 1933 og senere gikk også flere dampskipsselskap også inn i selskapet.

DNL fikk sin første driftskonsesjon 5.4.1935. 30.10.1937 fikk DNL kontrakt med staten bl.a. for å utføre særskilte postflygninger. Staten fikk da også rett til å utnevne 2 av styrets 8 medlemmer og 3 av representantskapets 12 medlemmer. DNL overtok også senere aksjemajoriteten i Widerøes Flyveselskap A/S (stiftet 19.2.1934) i 1939.

I stortingsmelding nr. 12 for 1945-46 vurderes den framtidige organiseringen av norsk sivil luftfart. På grunnlag av en innstilling avgitt av Norges Luftfartsstyre foreslås der her at statens oppgaver skal ivaretas ved å opprette et "Statens Luftfartsstyre" organisert i en Administrasjonsavdeling, en Luftfartsinspeksjon og en Anleggsavdeling lagt til et departement som steller med kommunikasjonsspørsmål (den gang Forsvarsdepartementet). Denne enheten blir senere (3.8.1945) etablert som Luftfartsavdelingen i Forsvarsdepartementet.

Når det gjelder organiseringen av driften av luftrutene blir det i innstillingen fra Norges Luftfartsstyre vurdert om driften bør forestås av en statsinstitusjon, et statsselskap eller et privat selskap. Innstillingen konkluderer enstemmig med at den sivile ruteflygning i Norge bør drives av et privat selskap i henhold til St.prp.nr.118 (1950).

Det Norske Luftfartselskap A/S dannet i 1946 under medvirkning fra statens side, jf St.vedtak av 15.2.1946, St.prp.nr.12 (1945-46) og Innst.S.nr.19 (1946). Aksjekapitalen ble satt til kr. 25.250.000 hvorav statens andel var kr. 5.000.000 eller ikke fullt 20%. Staten ble representert i styret ved 2 av 5 medlemmer og i representantskapet med 6 av 15 medlemmer.

Kilder: St.prp.nr.12 1945-46 "Om medvirkning til dannelse av et nasjonalt luftfartsselskap til drift av luftruter"; basert på Innstilling fra Norges Luftfartsstyre om framtidig ordning av sivil norsk luftfart

Etter flere år med underskudd ble selskapet konsolidert med ny aksjekapital på kr. 30.000.000 fordelt med 50% på staten og 50% på de private og med likt antall representanter i styret; se St.prp.nr.118, 1950. I 1951 ble for øvrig DNL sammen med sin svenske motpart AB Aeorotransport (stiftet27.3.1924) og Det Danske Luftfartselskap (startet 1918, konstituert 19.3.1920) enig om å la sine luftfartsvirksomheter drives gjennom et konsortium - Scandinavian Airlines System (SAS) med innbyrdes eierforhold DNL 2/7, DDL 2/7 og ABA 3/7.

Staten ved Samferdselsdepartementet eier fremdeles 50% av aksjene og oppnevner halvparten av styremedlemmene.

• Saksnummer Stortinget sakid=(22178)

SAS-Konsortiet var inntil juni 2001 eid av de tre morselskapene SAS Norge ASA (2/7), SAS Danmark A/S (2/7) og SAS Sverige AB (3/7). Morselskapene var børsnotert i henholdsvis Oslo, København og Stockholm. Halvparten av aksjene i hvert av morselskapene var i den respektive stats eie, mens den andre halvparten var eid av private interesser. I 2001 ble denne eierstrukturen i SAS endret gjennom etablering av ett felles eierselskap og innføring av én aksjeklasse i selskapet, jf. St. prp. nr. 72 (2000-01) Endring av aksjestrukturen i SAS (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-72-2000-2001-/id204677/) og Innst. S. nr. 287 (2000-01) (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2000-2001/inns-200001-287/).

Omstruktureringen ble gjennomført ved at alle eierne i de tre morselskapene fikk tilbud om å bytte sine aksjer i tilsvarende antall aksjer i et nytt børsnotert holdingselskap; SAS AB. Etter gjennomføringen av transaksjonen eier den danske, norske og svenske staten respektive 14,3 pst., 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i SAS AB. De øvrige 50 pst. av aksjene eies av private interesser. Selskapet er børsnotert i Oslo, København og Stockholm. Det nye holdingselskapet har som viktigste oppgave å eie og forvalte samtlige aksjer i morselskapene. SAS’ virksomhet skal først og fremst drives gjennom konsortiet, som fortsatt eies av de tre morselskapene.

Statens eierandel er redusert til 14,3%, og selskapet skrives dermed ut av databasen.