Statens nærings- og distriktutviklingsfond

Regjeringen Brundtland foreslo i Ot.prp. nr. 57 (1991-92 ) Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond å slå sammen Industribanken, Distriktenes utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfondet til en ny institusjon, SND. Regjeringen viste i odelstingsproposisjonen til at Stortinget, på bakgrunn av det store antall institusjoner og ordninger og behovet for forenkling og effektivisering, flere ganger hadde tatt opp spørsmålet om en organisasjonsmessig samordning av statlige finansierings- og støttefunksjoner. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. O. nr. 78 (1991-92). Dette innebar at en vesentlig del av det næringspolitiske og det distriktspolitiske virkemiddelapparatet ble samlet i én institusjon. Regionalt ble fylkeskommunenes oppgaver med forvaltning av bedriftsrettede virkemidler i distriktspolitikken i store trekk videreført, samtidig som Industribankens regionkontorer fortsatte som regionkontorer for SND.

Etableringen av SND bygde på forutsetningen om at ingen av de daværende institusjonene, Industribanken, Småbedriftsfondet, Industrifondet og Distriktenes utbyggingsfond, skulle videreføres som selvstendige institusjoner. Andre alternativer enn det forslaget som ble fremmet ble ikke vurdert i proposisjonen.

Etableringen av institusjonen skulle gi bedre muligheter til samordning og effektivisering og øke tilgjengeligheten for brukerne. Regjeringen gikk inn for å organisere SND etter egen lov som bygde på lov om statsforetak. Fondet skulle være underlagt Næringsdepartementet. Valg av organisasjonsform for SND sentralt ville etter regjeringens mening ikke ha bindende føringer for organiseringen av nærings- og utviklingsarbeidet i fylkeskommunene. Industribankens tre regionkontorer ble forutsatt videreført.

Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag om etableringen av SND, jf. Innst. O. nr. 78 (1991-92).

Kilde: NOU 2000: 22 - Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune

Omorganiseringen av SNDs ytre apparat
Bakgrunn og endringsbeskrivelse
Frem til 1996 utgjorde fylkeskommunene sammen med fem regionkontorer SNDs ytre apparat. Regjeringen så etter hvert behov for et mer samordnet regionalt apparat og ønsket å forenkle daværende struktur for å unngå dobbeltarbeid og gråsoner.

Regjeringen Brundtland la frem forslag til endringer i SNDs ytre apparat i revidert nasjonalbudsjett for 1996 (St.meld. nr. 2 (1995-96)). I hovedtrekk innebar forslaget at SND skulle overta ansvaret fra fylkeskommunene for forvaltningen av de distriktspolitiske bedriftsrettede virkemidlene. Stortinget sluttet seg til forslaget i Budsjett Innst. S. nr. IV (1995-96). SND har i dag etablert distriktskontorer i samtlige fylker for forvaltning av bedriftsrettede virkemidler.

Stortingets behandling
Komiteens flertall tok regjeringens forslag om endringer i SNDs ytre apparat til etterretning, jf. Budsjett-innst S. IV (1995-96). I etterkant har alle landets fylkeskommuner inngått avtale med SND om opprettelse av SND-distriktskontorer. Storparten av de ansatte er tidligere ansatt i fylkeskommunenes regionalavdelinger. Desentraliseringen av SND har ført til at store deler av saksbehandlingen knyttet til bedriftsfinansiering er flyttet fra hovedkontoret i Oslo til distriktskontorene, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) for Nærings- og handelsdepartementet.

Kilde: NOU 2000: 22 - Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune

Statens Fiskarbank ble innlemmet i SND i 1997.

NB: Usikre data...

Endringen må ses i lys av sammenslåingen av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt til Statens landbruksforvaltning. I denne prosessen ble en del oppgaver også overført fra Statens landbruksbank til Statens Landbruksforvaltning (SLF). Resten av virksomheten i Statens landbruksbank ble avviklet og ressursene overført til SND fra 1.7.2000.

Med etableringen av Statens landbruksforvaltning og innlemmingen av Landbruksbanken i SND fra 1. juli 2000 ble det samtidig satt et foreløpig punktum for en omfattende og langvarig reformprosess i retning av større og færre enheter innen primærnæringsforvaltningen og primærnæringsfinansieringen i Norge. Denne prosessen hadde foregått i flere trinn, 1965, 1993, 1997 og 2000, slik at ti finansieringsorganer var blitt til ett.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 161

SND Invest AS var opprinnelig et heleid datterselskap av SND. Selskapet ble etablert som aksjeselskap i 1998, etter tidligere å ha utgjort egenkapitaldivisjonen i SND siden 1993.

Stortinget vedtok 06.12.01 å gi Nærings- og handelsdepartementet (NHD) fullmakt til å lage et opplegg for å gjennomføre salg av SND Invest AS. NHD besluttet at i første omgang skulle aksjene i SND Invest AS overføres fra SND til NHD. Aksjeoverføringen ble gjennomført pr. 30.06.02.

Jf. St.meld. nr. 51 (1996-97) Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Innst. S. nr. 283 (1996-97)

Virksomheten i de fire institusjonene Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd inngår fra 1.1.2004 i det nye særlovsselskapet Innovasjon Norge.

Se Ot.prp.nr.14 2003-04 Om lov om Innovasjon Norge, Innst.O.nr.30 2003-04 og Besl.O.nr.43 2003-04.