Havn, Christina (2018):
Internasjonaliseringsstrategier og praksis: En komparativ casestudie av Det juridiske fakultet på UiB og UiO
Bergen, UiB, Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap, masteroppgave
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/17925/Masteroppgave-Christina-Havn--admorg-2018.pdf
Omtale:
http://hdl.handle.net/1956/17925
Antall sider:
71
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
3385
Disse opplysningene er sist endret:
28/8 2018
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Internasjonalisering et villet politisk middel for å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning. Gjennom en rekke offentlige dokumenter har myndighetene satt seg mål å utvikle akademia og tilby utdanning med god kvalitet som er viktig for dagens arbeids- og samfunnsliv. De som skal utvikle og tilby utdanning er først og fremst utdanninginstitusjonene. Formålet med denne oppgaven er derfor å avdekke hvordan internasjonaliseringsstrategier har blitt formulert og deretter arbeidet med i norsk høyere utdanning: fra strategi til praksis. Jeg vil undersøke dette på institusjons- og fakultetsnivå for å se hvordan to universiteter og to fakulteter arbeider med internasjonalisering. Hensikten med analysen er å kartlegge sentrale og lokale strategier og praksis for internasjonalisering gjennom en komparativ casestudie av Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, og Det juridiske fakultet i de tilhørende universitetene. Den komparative casestudien har vist at det er mest likheter å finne i definisjonen, tolkningen og arbeidet med internasjonalisering ved UiB og UiO. Det er likevel noen variasjoner med i bildet. Det er enkelte elementer som fremstår som mer fremtredende, som for eksempel at ledelsen på Det juridiske fakultet på UiB har en mer synlig rolle i å oppmuntre og sette inn tiltak for å forsterke internasjonalisering på fakultetet. Samtidig ser vi at på Det juridiske fakultetet i Oslo satser de mye på å integrere de norske og de internasjonale studentene på campus. Dette med hjelp fra internasjonale forskere, doktorgradsstudenter og ansatte. Måten de ansatte har jobbet med internasjonalisering i administrasjonene har vist seg å være preget både av instrumentelle føringer så vel som det institusjonelle. Fakultetene er like, men like forskjellige i den grad at de har sine egne regler, kulturer og tradisjoner på hvordan de arbeider med internasjonalisering.