Sammendrag:

Denne masteroppgaven handler om kriseledelse i norsk politi. Den er gjennomført som en oversiktstudie ved bruk av kvalitativ metasyntese, med fokus på stabsledet håndtering av akutte kriser. Når en krise inntreffer, vil politidistriktene etablere stab for å forsterke ledelsessystemet på operasjonelt nivå. Under stabsetableringen kan det oppstå utfordringer med aktørenes rolleforståelse og samhandling som påvirker politiets evne til å håndtere krisen.
Gjennom en planlagt og systematisk søkeprosess identifiserte forfatteren primærstudier som omhandlet kriseledelse i norsk politi etter 2011. Funn fra disse studiene har han sammenstilt og drøftet i lys av relevant teori. Videre har han sett på hvordan politiets struktur og praksis påvirker evnen til å utvikle situasjonsforståelse og gjennomføre gode beslutningsprosesser.
Målet med oppgaven har vært å undersøke i hvilken grad stabsledelse er egnet til effektiv håndtering av akutte kriser. For å finne svar som kan gjelde for hele politiet har forfatteren valgte oversiktsstudie som metode.
Drøftingen viser at stabsledelse i liten grad er egnet til effektiv håndtering av akutte kriser. Det er utfordringer både ved politiets struktur og praksis som påvirker krisehåndteringsevnen negativt. Endringer i organiseringen ved overgangen fra linje- til stabsledelse fører til usikkerhet rundt roller og beslutningsansvar, vanskeliggjør situasjonsforståelse og senker beslutningstempoet. Videre viser funn at politiet har vanskelig for å lære av hendelser og øvelser, at de øver for lite, og at de øver med feil fokus.