Sammendrag:

Min studie i Kulturledelse skal gi et bidrag til forskningen rundt kulturformidling i skolen. Jeg nærmer meg Læreplanverkets overordnet del, der man finne mange ord som kan knyttes til kultur- ord og begrep. Det ble naturlig for meg å se på hvordan Utdanningsdirektoratets føringer rundt kulturformidling skjer på skolene i hjemkommunen Kristiansand. Kultur kan tolkes og forklares gjennom mange fagfelt, personlige meninger, og Læreplanverket nevnte minst 56 ord om kultur som er viktig for skoleelevene. Den Kulturelle Skolesekken er det lovfestede skolesamarbeidet og bidrar til oppfyllelse av overordnet del i Læreplanverket. Kulturkontakter som skal binde Den Kulturelle Skolesekken og egen skole sammen og iverksette Læreplanverket ut til elevene. Disse kontaktpersonene har jeg valgt som mine respondenter og representerer 42 av 59 skoler i Kristiandsand (grunn- og videregående opplæringsnivå).
Teoretisk har jeg sett meg ut klassisk iverksettingsteori, med startskudd fra The Oakland project (Wildavsky & Pressman, 1973). ”Ovenfra-og-ned, nedenfra-og-opp” er iverksettings- teoretiske perspektiver (Offerdal, 2014) som er sentrale i denne oppgaven. Principal-agent teori er også styresett som er i flittig bruk i offentlig sektor. Kulturpolitikkens rolle belyses gjennom offentlige papirer og skriv, får å beskrive hvordan iverksettingen av kulturformidlingen gjennomføres i skolene; fra Løvebakken til elevene.
Kulturkontaktenes nærhet til kulturformidlingen i skolen, deres rolle i iverksettingsprosessen og kraften i deres meninger ønsker jeg å belyse. Slik også leder for Den Kulturelle Skolesekken i Agder formidler, har de en tydelig effekt på hvordan elevene kan få oppleve det kulturelle programmet som ligger klart for dem. Analysene beskriver møtet mellom kulturbærerne i skolen, andre kulturformidlere på andre offentlige styringsnivå og kulturnæringen.