Sammendrag:

Denne artikkelen studerer NAV-veilederes vurderinger av arbeidsevnen til personer som søker om arbeidsavklaringspenger – trygdeytelsen som skal sikre inntekt for dem med helseproblemer. Funnene er basert på en feltstudie ved to NAV-kontorer. Artikkelen viser at i møte med søkernes egne oppfatninger om sin arbeidsevne og legenes medisinske vurderinger, mangler ofte veilederne en ”mot-kompetanse” å møte disse premissleverandørene med når de skal utrede om det finnes muligheter på arbeidsmarkedet fremfor trygd. Selv om det etterlyses sterkere arbeidsmarkedskompetanse i førstelinjen i NAV er det uklart hva slags kunnskap og ferdigheter det er som etterlyses. Dessuten er det ikke nødvendigvis bare manglende kompetanse som vanskeliggjør veiledernes vurderinger. Usikkerheten i vurderingen av rbeidsmuligheter har også en normativ dimensjon når det gjelder spørsmålet om hvem som har rett på stønaden. artikkelen argumenterer for at tydeligere instrukser og retningslinjer for hvordan NAV-veilederne skal veie ulike forhold i sine vurderinger kan være vel så viktig for iverksettingen av arbeidslinja som å øke arbeidsmarkedskompetansen.