Harald Nybøen og Astri Hildrum (2020):
Fra program til varig struktur. Departementenes rolle i å samordne innsatsen for utsatte barn og unge.
DFØ
Publikasjonstype:
Rapport
Fulltekst:
Omtale:
https://dfo.no/rapporter/fra-program-til-varig-struktur
Kommentar:
DFØ-notat 2020:3
Antall sider:
34
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
5851
Disse opplysningene er sist endret:
22/8 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
- Helsedirektoratet sentralt
- Utdanningsdirektoratet
- Utdanningsdirektoratet – direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT
- Arbeids- og velferdsetaten
- Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Barne-, ungdoms- og familieetaten
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
- Politidirektoratet
- Sekretariatet for konfliktrådene
Horisontal dimensjon:
- Departement
- Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Sammendrag:
Det har i en rekke år vært gjort et stort arbeid for å legge til rette for bedre samordning av innsatsen for utsatte barn og unge, det såkalte 0-24 samarbeidet. Tidligere har det primært dreid seg om hvordan de berørte direktoratene skal samordne seg. I dette notatet setter DFØ søkelyset på departementenes rolle i å styre og legge til rette for at samarbeidet kan gå fra midlertidighet til mer varige løsninger.
DFØ mener at samarbeidet har vært vellykket og anbefaler at 0-24-samarbeidet blir varig.
Vi anbefaler:
• Departementene bør arbeide for å sikre at direktoratene har en felles forståelse av utfordringsbildet og mulige retningsvalg framover. Det kan bidra til å sikre at tilskuddsordninger, planer, regelverk og budsjettposter blir sett i sammenheng.
• Departementene bør i større grad signalisere hvilke forventninger de har til direktoratene gjennom den ordinære styringen i instruks og tildelingsbrev.
• Departementene bør styrke og utvikle samarbeidet med kommunesektoren. Forankring i konsultasjonsordningen bør vurderes.
• Staten bør opptre mer samordnet overfor kommunesektoren.
• Departementene bør vurdere å gi Fylkesmannen en mer sentral rolle.
• Ledere på forskjellige nivåer bør i større grad enn nå aktivt støtte samarbeidet gjennom gode arbeidsformer og kompetansetiltak.