FORVALTNINGSDATABASEN

Henriksen, Camilla Bigset (2014):

Holdninger til "naving" : et kvalitativt studie av bedrifters hovedrekrutteringskanal for ufaglært arbeidskraft i Sandefjords regionen

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/223927/Henriksen-2014-Masteroppgave.PDF?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/223927

Antall sider:

102

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5942

Disse opplysningene er sist endret:

22/8 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Tema for denne oppgaven bygger på et prosjekt mellom NAV Sandefjord og Høgskolen i Vestfold (heretter HIVE) Dette prosjektets innhold presenteres på side 14 i oppgaven.
Oppgaven er en kvalitativstudie av arbeidsgiveres oppfattelse og holdning til fenomenet ¨naving¨ i Sandefjords regionen. Målet er å kunne se hvilke effekter disse holdningene har for deres rekrutteringsprosess og samarbeidet med NAV i denne sammenheng. Hensikten med oppgaven er å kunne si noe spesifikt om arbeidsgiveres hoved rekrutteringsmetoder til stillinger uten spesielle krav til utdanning og hvorvidt NAV er en del av denne, eventuelt i hvilken grad. Samtidig ble ulike overraskende funn, som en høy bruk av vikarbyråer som rekrutteringskanal, med på å forme oppgavens gang og derfor også hva oppgaven kunne konkludere med.
Oppgaven kan derfor oppsummeres som en diskusjon av grunnlaget for negative holdninger til naving, både på bakgrunn av teoretiske poenger, den pågående velferdsdebatten i media og egeninnsamlet data. Samtidig søker oppgaven å si noe om hvilke konsekvenser begrepet har hatt for brukere av velferdsgodene og velferdsstatens legitimitet. I den sammenheng er de tiltakene NAV Sandefjord har satt inn de siste årene presentert og diskutert med basis i teori om velferdsstatens overlevbarhet og eksempler på mulige konsekvenser av disse med Sandefjord som eksempel. De poengene som kommer frem i denne sammenheng er med på å definere mulighetene for videre forskning på tema og mulige konsekvenser av de politiske endringer vi ser klare tendenser til i dag på velferdsstatens fremtid.