• Statsbygg

Statens bygge- og eiendomsdirektorat etableres i kjølvannet av Riksarkitektkontoret.

I 1956 ble Skjåneskomitéen nedsatt med oppdrag å gjennomgå administrasjonsordningen for statens eiendommer og bygevirksomhet. Komiteen la fram sin innstilling i 1957. Denne ble lagt fram for Stortinget i St prp nr 135 for 1958. Her ble det foreslått å opprette et direktorat som skulle være administrativt ansvarlig for planlegging og oppføring av nybygg og for forvaltning av bygninger. Direktoratet skulle altså ha ansvaret både for statens nybyggvirksomhet og eiendomsforvaltning. I tillegg skulle det opprettes distriktsmessig representasjon slik at hele landet kom inn under direktoratets ansvarsområde. Stortinget fattet 20. april 1959 vedtak om å opprette Statens bygge- og eiendomsdirektorat i henhold til disse retningslinjene.

Statens bygningsinspektorat ble fra 1936 kalt Riksarkitekten, men beholdt sitt fagområdet praktisk talt uforandret.

Opprettet ved kgl. res. 4.2.1886, jfr. St.vedtak 4.6.1928

Historikk:
Den første bygge- og eiendomsadministrasjon i Norge var knyttet til militære bygninger og anlegg. De sivile bygningene var ikke under noe faglig tilsyn før det i 1794 ble ansatt en bygningsinspektør for de offentlige bygninger i og omkring Christiania.

Etter 1814 var det et ønske om å gjennomføre en fastere ordning i den offentlige byggevirksomheten, og i 1816 ble det ved Kongelig resolusjon oppnevnt en bygningskyndig konsulent for de offentlige bygninger, bergråd Christian Collett. Denne stillingen er den egentlige opprinnelsen til den bygge- og eiendomsadministrasjon som gjennom forskjellige organisasjonsformer fører fram til Statsbygg.

Ordningen med en bygningskyndig konsulent var i det lange løp åpenbart ikke holdbar, og i 1872 uttalte Stortingets budsjettkomité "at en ikke vil tilbageholde en Ytring om at samtlige offentlige statsbygninger i Kristiania bør underlegges bestyrelse og regnskapshold af en bygningskyndig Mand".

Ordningen fortsatte imidlertid i flere år på tross av påtrykk i saken fra Stortingets side. Stortingets engasjement i saken førte til at Finansdepartementet utarbeidet en proposisjon om saken, som ble bifalt av Stortinget i 1886. Resultatet ble at det året etter ble tilsatt en arkitekt som statens bygningsinspektør og konsulent for departementenes byggesaker. Med dette så Statens bygningsinspektorat dagens lys.

Kilde: www.statsbygg.no/OmStatsbygg/Historikk/