Lov av 22.6.1962. Kontrollordningen ble etablert på bakgrunn av Forvaltningskomiteen av 1951’s innstilling fra 1958

Ombudsmannens hovedoppgave skulle være å sørge for at det ikke ble øvet urett mot den enkelte fra forvaltningens side. Han skulle behandle klagesaker og tilkjennegi sin mening dersom han fant at det var begått feil. Ombudsmannen skulle også kunne ta opp saker av eget initiativ. En gang i året skulle det sendes melding til Stortinget om institusjonens virksomhet, men han hadde også anledning til å sende særskilt melding dersom han fikk ”kjennskap til forsømmelse eller feil av større betydning eller rekkevidde” (lovutkastets § 12). Stortinget skulle fastsette den generelle instruksen, men ombudsmannen skulle utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Og som den danske og svenske ombudsmannen, burde også den norske være ”en høyt kvalifisert jurist og lønnes slik at Stortinget kan få den beste mann for stillingen” (ibid. s. 14).

I 1963 hadde ombudsmannen en kontorsjef, to saksbehandlere og to kontorsekretærer.

Kilde: Ingebrigtsen, Martine Vold: "Sivilombudsmannen og Stortingskontrollen 1990-2005", Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave, 2008


Nett: www.sivilombudsmannen.no