• Riksarkitektkontoret

Statens bygge- og eiendomsdirektorat etableres i kjølvannet av Riksarkitektkontoret. Etaten opprettes ved St.vedtak 20.4.1959, jfr. kgl.res. 9.10 1959.

I 1956 ble Skjåneskomitéen nedsatt med oppdrag å gjennomgå administrasjonsordningen for statens eiendommer og bygevirksomhet. Komiteen la fram sin innstilling i 1957. Denne ble lagt fram for Stortinget i St prp nr 135 for 1958. Her ble det foreslått å opprette et direktorat som skulle være administrativt ansvarlig for planlegging og oppføring av nybygg og for forvaltning av bygninger. Direktoratet skulle altså ha ansvaret både for statens nybyggvirksomhet og eiendomsforvaltning. I tillegg skulle det opprettes distriktsmessig representasjon slik at hele landet kom inn under direktoratets ansvarsområde. Stortinget fattet 20. april 1959 vedtak om å opprette Statens bygge- og eiendomsdirektorat i henhold til disse retningslinjene.

I 1989 la Hermansen-utvalget fram sin innstilling: En bedre organisert stat. I denne utredningen skisseres et nytt budsjett- og styringssystem i staten. Rammestyringen, der de statlige virksomheter selv definerer sine behov og foretar prioriteringer innenfor gitte rammer, så dagens lys. Den gamle ordningen med vederlagsfri bruk av statens lokaler harmoniserte dårlig med de nye budsjetteringsprinsippene. Det ble på denne bakgrunn nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som avga sin innstilling NOU 1991:5 Modernisering av den statlige eiendomsforvaltning. Denne innstillingen ble fulgt opp i St prp nr 63 i 1991.

Forslaget gikk ut på at alle statlige virksomheter i sivil sektor skulle belastes husleie i sitt driftsbudsjett - også for bruk av statens egne lokaler. Statens bygge- og eiendomsdirektorat skulle organiseres som en nettobudsjettert forvaltningsbedrift, med krav til driftsresultat, der investeringer ble aktivert med beregning av renter og avskrivninger for investeringer foretatt etter 1.1.1993, samt at det ble opprettet et reguleringsfond for forvaltningsbedriften. Forvaltningsbedriften Statsbygg ble opprettet 1.1.1993. Innføringen av selve husleieordningen i statens bygninger skjedde derimot trinnvis.

Innføringen av husleieordningen i statens lokaler innebærer at leie av lokaler under Statsbyggs forvaltning skjer på vanlige markedsvilkår. Dette vil si at fagdepartementene ved kontraktsutløp vil kunne forhandle på fritt grunnlag både om leietidens lengde, pris og arealets størrelse. Samtidig fikk fagdepartementet samme frihet med hensyn til avtaler med private utleiere. Departementene, eventuelt - etter fullmakt- brukeretatene selv, kan etter dette fritt leie lokaler av hvilken som helst huseier de selv måtte ønske, forutsatt at de har budsjettmessig dekning for husleien. Statsbygg er etter gjeldende ordning fortsatt statens byggherre for de fleste virksomheter i sivil sektor, med unntak av statens forretningsvirksomhet.

Kilde: www.statsbygg.no/OmStatsbygg/Historikk/

NB: Slottsforvaltningens oppgaver og personell overføres fra 1.1.2002 til Hofforvaltningen og til Statsbygg.

• Saksnummer Stortinget sakid=(18035)

• Statens utleiebygg AS

Entra Eiendom AS ble skilt ut fra Statsbygg og etablert 1.7.2000, underlagt AAD, jf St prp nr 84, 1998-99 om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg, jf Innst S nr 81, 1999-2000. Virksomheten ble først registrert under navnet Statens Utleiebygg AS.

1. januar 2009 ble fengselseiendommene overført til Statsbyggs portefølje

Virksomheten overføres fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i forbindelse med opprettelsen av DFD.