NB: Etableringstidspunkt er ikke korrekt! Pr. 1947 var det til sammen 87 sorensriverembeter.

Landet inndelt i seks lagsogn (lagdømmer) og 87 domssogn.
__________________________________________________

En nærmere oversikt over herreds- og byrettenes organisatoriske utvikling er gitt i vedlegg til NOU 1980: 12 «Distriktsrettene: herreds- og byrettene i framtiden», side 158-189.
Her står det bl.a. at i loven av 13. august 1915 om domstoler så blir et nytt begrep innført i lovspråket: herreds- og byretter. Om disse heter det i lovens § 22:
«Rikets inddeling i domssogn for herreds- og byrettene bestemmes av Kongen. Ved inddelingen skal væsentlige hensyn tages til den nuværende underretsinddeling.
Ethvert domssogn skal efter sin størrelse og forholdene forøvrig enten utgjøre én retskreds eller deles i flere. Deling kan besluttes enten for tvistemaal eller for straffesaker eller for begge slags saker. Retskredsene kaldes tinglag.»

Før domstolsloven ble disse rettsinstansene kalt «underretter». Fastere organiserte domstoler av denne art finnes i landdistriktene først fra omkring år 1600. I byene derimot fantes de langt tidligere.

Link til NOU 1980: 12 «Distriktsrettene: herreds- og byrettene i framtiden» hos Nasjonalbiblioteket:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120205195



Oversikt over Herreds- og byrettenes organisasjon og historikk er også gitt i NOU 1999: 22 - «Domstolene i første instans. Førsteinstansdomstolenes arbeidsoppgaver og struktur».

• Herredsskrivere

• Saksnummer Stortinget sakid=(20581)

1.1.2002 skifter by- og herredsrettene og sorenskriverembetene navn til fellesbetingelsen tingrett. Dommeren som er leder i tingretten, får tittelen sorenskriver fra samme dato. Tidligere varierte tittelbruken. I de store domstoler brukte man byretts- eller herredsrettsjustitiarius, mens sorenskrivertittelen var vanlig i mindre herredsretter. Lederen av byfogdembetene i byene ble kalt førstebyfogd. Sorenskriveren er embetsmann utnevnt av Kongen i statsråd.

Navneendringen er et ledd i det pågående oppfølgingsarbeidet av St.meld.nr.23 2000-2001 og Innst.S.nr.242 2000-2001 om førsteinstansdomstolene i framtiden. Pr. 1.1.2002 var det til sammen 87 tingretter, 4 byfogdembeter samt Oslo skifterett og byskriverembete i landet. Gjennom sammenslåinger skal disse 92 domstolene reduseres til 66.Tingrettene pr. 2002 (jf. www.domstol.no):

Alstahaug tingrett
Alta tingrett
Asker og Bærum tingrett
Bergen tingrett
Brønnøy tingrett
Dalane tingrett
Drammen tingrett
Eidsvoll tingrett
Eiker, Modum og Sigdal tingrett
Flekkefjord tingrett
Fosen tingrett
Fredrikstad tingrett
Gauldal tingrett
Hadeland og Land tingrett
Halden tingrett
Hallingdal tingrett
Hammerfest tingrett
Hardanger tingrett
Haugesund tingrett
Hedemarken tingrett
Heggen og Frøland tingrett
Holmestrand tingrett
Holt tingrett
Horten tingrett
Inderøy tingrett
Indre Follo tingrett
Indre Sogn tingrett
Jæren tingrett
Karmsund tingrett
Kongsberg tingrett
Kragerø tingrett
Kristiansand tingrett
Larvik tingrett
Lofoten tingrett
Lyngdal tingrett
Mandal tingrett
Midhordland tingrett
Midt-Trøndelag tingrett
Moss tingrett
Namdal tingrett
Nedenes tingrett
Nedre Romerike tingrett
Nedre Telemark tingrett
Nes tingrett
Nordfjord tingrett
Nord-Gudbrandsdal tingrett
Nordhordland tingrett
Nordmøre tingrett
Nord-Troms tingrett
Nord-Østerdal tingrett
Norges Høyesterett
Ofoten tingrett
Orkdal tingrett
Oslo tingrett
Rana tingrett
Ringerike tingrett
Romsdal tingrett
Ryfylke tingrett
Salten tingrett
Sand tingrett
Sandefjord tingrett
Sandnes tingrett
Sarpsborg tingrett
Senja tingrett
Skien og Porsgrunn tingrett
Solør tingrett
Stavanger tingrett
Stjør- og Verdal tingrett
Sunnfjord tingrett
Sunnhordland tingrett
Sunnmøre tingrett
Søre Sunnmøre tingrett
Sør-Gudbrandsdal tingrett
Sør-Østerdal tingrett
Tana og Varanger tingrett
Tinn og Heddal tingrett
Toten tingrett
Trondenes tingrett
Trondheim tingrett
Tønsberg tingrett
Valdres tingrett
Vardø tingrett
Vesterålen tingrett
Vest-Telemark tingrett
Vinger og Odal tingrett
Voss tingrett
Ytre Follo tingrett
Ytre Sogn tingrett


Lagmannsrettene:
Agder lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Eidsivating lagmannsrett
Frostating lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Hålogaland lagmannsrett

Byfogder:
Byfogden i Bergen
Byfogden i Stavanger
Byfogden i Trondheim
Oslo byfogdembete

Oslo skifterett og byskriverembete

• Saksnummer Stortinget sakid=(23671)
• Saksnummer Stortinget sakid=(27146)

• Statens kartverk
• Statens kartverk

26. oktober 2007 var en merkedag for Statens kartverk. Da ble ansvaret for tinglysing i fast eiendom overført fra siste tingrett til Kartverket.
En omfattende reform var kommet til veis ende og all tinglysing i fast eiendom var samlet ved Kartverkets hovedkontor i Hønefoss. Fra denne dato var Statens kartverk formelt sett landets tinglysingsmyndighet.

Jf. Ot.prp. nr. 85 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m.:
"Stortinget fattet 12.06.02 vedtak nr. 392 om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, i tråd med justiskomiteens tilråding inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002).

Prosjektet med å overføre tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk skal skje parallelt med strukturendringene i domstolene, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Overføringen skal bl.a. derfor finne sted gradvis ved at tinglysingsmyndigheten suksessivt vil bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette betyr at fram til rundt 01.08.07 vil tinglysingen både finne sted hos de tingrettene hvor tinglysingen ikke er overført og hos Statens kartverk. Etter 01.08.07 tar departementet sikte på at Statens kartverk alene vil stå for tinglysingen. En slik sentralisering av tinglysingen nødvendiggjør noen tekniske endringer i tinglysingsloven og i enkelte andre lover. Lovendringene må både omfatte det at tinglysingen i en periode foregår ved to organer og at den senere bare vil finne sted hos Statens kartverk."

Se også:
St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 15. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

• Saksnummer Stortinget sakid=(81566)

Domstolreformen av 2020

I desember 2020 vedtok Stortinget en domstolsreform som blant annet innebar sammenslåing av en rekke tingretter. Antall tingretter i Norge ble redusert fra 60 til 23. Datoen var først satt til 1. mai 2021, og ble senere endret 12. april 2021 for Trøndelag tingrett og Søndre Østfold tingrett, mens de øvrige nye tingrettene ble etablert 26. april 2021.

Fra mai 2021 ser nye domstoler dagens lys flere steder i landet. 60 tingretter blir til 23, men alle dagens rettssteder blir beholdt.

Antall rettskretser reduseres fra 60 til 23, men alle dagens rettssteder beholdes. Målet er å styrke domstoltilbudet i hele landet, samtidig som domstolen fortsatt skal være lokalisert der den er i dag, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Tingretter og rettssteder etter endringen
Nye tingretter - Rettssteder
1. Sogn og Fjordane tingrett - Førde, Sogndal, Nordfjordeid
2. Vestfold tingrett - Tønsberg, Larvik, Horten
3. Søndre Østfold tingrett - Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Halden
4. Trøndelag tingrett - Nåavmesjenjaelmie/Namsos, Steinkjer, Brekstad, Trondheim
5. Agder tingrett - Farsund, Kristiansand, Arendal
6. Buskerud tingrett - Nesbyen, Kongsberg, Hokksund, Drammen
7. Follo og Nordre Østfold tingrett - Ski, Mysen
8. Haugaland og Sunnhordland tingrett - Stord, Haugesund
9. Helgeland tingrett - Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Mosjøen
10. Hordaland tingrett - Bergen, Lofthus, Norheimsund, Odda
11. Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi/Indre og Østre Finnmark tingrett - Deatnu/Tana og Vadsø
12. Midtre Hålogaland tingrett - Hárstták/Harstad, Suortá/Sortland, Narvik
13. Møre og Romsdal tingrett - Kristiansund, Molde, Ålesund, Volda
14. Nord-Troms og Senja tingrett - Tromsø, Finnsnes
15. Oslo tingrett - Oslo
16. Ringerike, Asker og Bærum tingrett - Hønefoss, Sandvika
17. Romerike og Glåmdal tingrett - Eidsvoll, Lillestrøm, Kongsvinger
18. Salten og Lofoten tingrett - Svolvær, Bodø
19. Sør-Rogaland tingrett - Stavanger, Sandnes, Egersund
20. Telemark tingrett - Kviteseid, Notodden, Skien
21. Vestre Innlandet tingrett - Fagernes, Vågamo, Lillehammer, Gjøvik
22. Ytre Finnmark tingrett - Alta, Hámmerfeasta/Hammerfest
23. Østre Innlandet tingrett - Tynset, Elverum, Hamar

Vestfold tingrett skal samlokaliseres i Tønsberg f.o.m. 2023.
Nordfjordeid, Mosjøen, Norheimsund, Odda er ubemannede rettssteder



Kilder:
- Historisk dag i domstol-Norge, Pressemelding | Dato: 23.04.2021| Nr: Nr: 67 - 2021 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-dag-i-domstol-norge/id2845894/)
- Styrking av domstolene i hele landet, Pressemelding | Dato: 22.01.2021| Nr: 13 – 2021 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrking-av-domstolene-i-hele-landet/id2829599/)
- Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Tingrett)
_______________________________________________________________

Stortingets vedtak i behandlingen av "Endringer i domstolloven (domstolstruktur)", Prop. 11 L (2020-2021), Innst. 134 L (2020-2021), Lovvedtak 33 (2020-2021):
Stortinget har vedtatt flere endringer i domstolsloven. Endringene gjelder blant annet fordelingen av sakene i tingrettene, herunder om fordelingen mellom rettsstedene, rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) og hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i rettskretsene og de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget.

Kilde: Stortinget.no
(https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81566)