• Saksnummer Stortinget sakid=(20568)

• Fylkesmannsembetene

Kontoret for voldsoffererstatning ble åpnet i Vardø 1.9.2003. Bakgrunnen var Regjeringens ønske om å styrke rettssikkerheten for voldsofre. Målsetningen med å samle kompetansen i Vardø har vært å få en mer ensartet praksis og kortere saksbehandlingstid. Fylkesmannsembetene behandliet tidligere søknader om voldsoffererstatning i første instans.

Historikk (kilde: www.voldsoffererstatning.no):
Kontoret overtok ved etableringen håndteringen av voldsoffererstatningssakene fra fylkesmennene, som hadde hatt ansvaret for forvaltningen av erstatningsordningen et par tiår. Bakgrunnen for opprettelsen av en sentral enhet for voldsoffererstatning fra staten, var et ønske om å styrke rettssikkerheten for voldsofre, og også målsetting om større effektivitet i saksbehandlingen.

I Ot.prp. nr 4 (2000-2001) som la grunnlaget for etableringen av Kontoret for voldsoffererstatning, fremgår blant annet følgende:

”Samfunnet har både et ansvar for å søke å sikre individet mot voldsovergrep og et ansvar for å bidra til å reparere skadene der overgrep har funnet sted. I tillegg til at voldsutøveren har et ansvar for sine handlinger, er det også et samfunnsvansvar å hjelpe den som blir rammet av en voldsoforbrytelse. Voldsofre vil bli hjulpet et stykke på vei gjennom generelle støtteordninger som for eksempel sykepenger, og andre sosiale trygde- og støtteordninger og forsikring. Ikke sjelden vil det imidlertid gjenstå et udekket tap. Det er her ordningen med voldsoffererstatning fra staten kommer inn.”

Fra 2006 overtok Kontoret for voldsoffererstatning det faglige og administrative ansvaret for driften av Rådgivningskontorene for kriminalitetsutsatte, som frem til da var blitt drevet som prøveprosjekter i en del større byer. Rådgivningskontorenes virksomhet har blitt viderutviklet og slike rådgivningstjenester er nå å finne i 14 byer med god geografisk spredning. De 14 rådgivningskontorene (RKK) har pr 2013 til sammen 20 ansatte.

• Politi- og lensmannsdistrikter

I perioden 2006 til 2017 hadde Kontoret for voldsoffererstatning det faglige og administrative ansvaret for driften av Rådgivningskontorene for kriminalitetsutsatte. Rådgivningskontorenes virksomhet ble videreutviklet og var i 2017 å finne i 14 byer med god geografisk spredning. Fra høsten 2017 ble arbeidsoppgavene til Rådgivningskontorene overtatt av politiet. Det ble opprettet nye Støttesenter for kriminalitetsofre i hvert politidistrikt.
Kilde: https://www.voldsoffererstatning.no/kontorets-historie.292710.no.html

Etatstyringsansvaret for Kontoret for voldsoffererstatning (KVF)er overført til Statens sivilrettsforvaltning (SRF).

KFV forvalter voldsoffererstatningsordningen. Ordningen skal sikre individets rettigheter, rettslikhet og bidra til god rettspleie.

KVF er faglig og administrativt underlagt SRF. SRF har fått delegert ansvar med å være det nærmeste overordnede kontaktpunkt for og etatsstyrer av KFV.

SRF fastsetter overordnede mål og krav til virksomheten innenfor de rammer Stortinget fastsetter gjennom lov- og budsjettvedtak. SRF stiller krav og tildeler økonomisk ramme og fullmakter for KFV gjennom et årlig tildelingsbrev og eventuelle supplerende tildelingsbrev. Virksomhetens resultater, styring og kontroll følges opp gjennom styringsdialogen.

KVF er et ordinært forvaltningsorgan, og behandler søknader om voldsoffererstatning i førsteinstans. SRF er etatsstyrer. SRF kan instruere KFV ved klagebehandling, både i enkeltsaker og generelt for å sikre at KFV utfører sine oppgaver i tråd med lover og forskrifter, slik at virksomheten innretter sin praksis i tråd med den faglige utviklingen som skjer gjennom klagebehandlingen.

Kilder: Hovedinstruks til Kontoret for voldsoffererstatning, Årsmelding 2019