NB: Etableringstidspunkt er ikke korrekt! (Se omtale under)

Historikk
Hedmark og Oppland fylker var fra 1670-årene en del av Akershus stiftamt. I 1687 ble det opprettet et Gudbrandsdalen og Hedemarkens amt med Ove Lange som amtmann. Etter at han forlot amtet i 1692, ble det ikke utnevnt noen ny amtmann i distriktet og det gikk igjen inn som en del av Akershus stiftamt. Oplandenes amt (nåværende Hedmark og Oppland fylker) ble opprettet i 1757. Dette ble igjen delt i 1781 i Christians og Hedemarkens amter, også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. Fra 1919 skiftet disse navn til Oppland og Hedmark fylker.

Kilde: arkivportalen.no


Fylkesmannen er statens representant i fylket. Han skal arbeide for at de statlige oppgaver blir fremmet på en tjenlig måte. Sin stilling som staten fremste representant i fylket har fylkesmannen hatt siden eneveldets dager, og hans plikt til å vareta de offentlige interesser kan historisk føres tilbake til amtmannsinstruksen av 1685.
Inntil formannskapslovene av 1837 varetok staten så å si alle offentlige oppgaver i distriktene. Fylkesmannen var den som innen fylket hadde den generelle oversikt over disse oppgavene, og som sørget for at de ble samordnet og varetatt på best mulig måte. Etter 1837 har fylkesmannen også vært leder av den fylkeskommunale administrasjon.
Fra 1.1.1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke og benevnelsen amtmann med fylkesmann (lov nr. 1 av 14 august 1918).
Ved endringer i fylkeskommuneloven av 13.6.1975 ble det bestemt at det i hver fylkeskommune skulle være en fylkesrådmann, og fylkesmannens funksjoner som administrativ leder av fylkeskommunen ble dels lagt til fylkesordføreren, dels til fylkesrådmannen. Loven trådte i kraft 1.1.1976, og fra dette tidspunkt har fylkesmannen ikke lenger noe med fylkeskommunens administrasjon å gjøre. Arbeidsoppgavene er knyttet til tilsyn av kommuner og fylkeskommuner, forskjellige oppgaver i hht. lov, planleggings- og utbyggingsoppgaver, forurensningssaker, frilufts- og naturvernsaker og beredskapsoppgaver.

Se også Fylkesmannsboka -> https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/fylkesmannsboka/id231681/

• Utbyggingsavdelingene i fylkeskommunen

Miljøvernavdelingene er lagt til Fylkesmannsembetene og utgjør Miljøverndepartementets ytre apparat i fylkene med arbeidsoppgaver innen naturvern, friluftsvann, vann, avløp, renovasjon og forurensningsspørsmål, vilt og ferksvannsfisk.

Fylkesmannsembetene ble overført til Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) fra 1.1.1989.

Statsråd Einfrid Halvorsen uttalte til "Den nye staten" i januar 1989:
"- Hensikten med overføringen er å trappe opp den administrative utviklingen i den lokale statsforvaltningen, styrke samordningen av statlig virksomhet i fylkene og få til en bedre styring av departementenes utspill overfor fylkesmannsembetene".

• Fylkeslandbrukskontorene - Skogbruksetaten
• Fylkeslandbrukskontorene - Jordbruksetaten

Fylkeslandbrukskontorene, jordbruks- og skogbruksetaten, inngikk fra 1.7.1993 i fylkesmannsembetene som en egen fagavdeling for landbruk, landbruksavdelingen. Avdelingen ledes av statens landbruksdirektør i hvert fylke og organiseres i to seksjoner; en for jordbruk og en for skogbruk. Seksjonene blir ledet av henholdsvis fylkesjordsjef og fylkesskogsjef.Hovedoppgaven til de nye landbruksavdelingene er å bidra til en effektiv gjennomføring av landbrukspolitikken. Andre viktige oppgaver er næringsutviklig, arealplanlegging, miljø- og ressursvern. Fylkeslandbruksstyrene vil også etter omorganiseringen være politiske organ med innflytelse i jord-, skog og konsesjonslovsaker. Se: St.meld.nr.40 (1991-1992) Frå sektoretatar til samfunnsetatar. Om organisering av landbruksetatane Innst.S.nr.34 (1992-1993) Organisering av landbruksetatene
Som en del av denne samme reformen overtok kommunene ansvaret for landbrukskontorene fra 1.1.1994. Lovendringene som fulgte av reformen ble behandlet i Ot.prp.nr.71 (1992-93). Etter de endringene som ble vedtatt bl.a. i jordloven og skogbruksloven ble det kommunenes ansvar å håndtere statlige landbrukssaker. Fylkesmannen i det enkelte fylke fikk fullmakt til å inngå avtale med den enkelte kommune.

• Statens utdanningskontor i Hedmark

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003. Statens utdanningskontorer innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen. Også Fylkeslegekontorene inngår i embetet som helseavdelingen hos fylkesmannen.

• Fylkeslegekontoret i Hedmark

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003. Fylkeslegekontorene innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som helseavdelingen hos fylkesmannen. Helseavdelingen vil utføre tilsyn med helsetjenester og helsepersonell som Helsetilsynet. I samsvar med Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten er avdelingen direkte underlagt Statens Helsetilsyn og uavhengig av fylkesmannen i tilsynsarbeidet.
Også Statens utdanningskontorer inngår i embetet som utdanningsavdelingen hos fylkesmannen.

• Fylkeskommuner
• Hedmark fylkeskommune

1. januar 2004 gikk startskuddet for det nasjonale forsøket med enhetsfylke i Hedmark.
Dette innebærer at Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune etablerer et tett samarbeid og integrering av arbeidsoppgaver. En hovedhensikt med dette er å få til en mer samordnet opptreden i forhold til Hedmark-samfunnet.

Enhetsrådet er et felles ledelsesorgan for enhetsfylket. Rådet har som hovedoppgave å sørge for en mest mulig effektiv samordning av arbeidsoppgaver innen forsøkets definerte samarbeidsområder. Enhetsrådet møtes første mandag i hver måned.

Enhetsfylke i Hedmark ønsker å samle kreftene for å få til en sterk og positiv utvikling av fylket. Kommuner, befolkning og næringsliv skal oppleve at tjenestene blir mer tilgjengelige og effektive enn tidligere.

Tilsvarende forsøk pågår i Møre og Romsdal. Forsøkene skal gå over fire år.

Samtidig gjennomfører Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner et forsøk med overføring av oppgaver innen områdene samferdsel, næringsutvikling, internasjonalt engasjement og regional planlegging. Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent forsøket, som varer fra 1. januar 2004 til 31. desember 2007 og innebærer overføring av myndighet fra staten og de enkelte fylkeskommunene til et regionråd. Regionrådet konstituerte seg 3. mars 2004. Det er besluttet å avvikle forsøkte innen utgangen av 2007.

På Vestlandet har de fire fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal etablert et formelt samarbeidsråd, et Vestlandsråd. Ambisjonen er å overføre reell avgjørelsesmyndighet til rådet.

• Statens helsetilsyn

Etablerer én felles klage- og tilsynsinstans for helse- og omsorgstjenester
1. januar 2012 ble Helsetilsynet i fylket integrert på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. Fra samme dato opphørte derfor bruken av navnet ’Helsetilsynet i fylket’. De oppgavene Helsetilsynet har utført i fylket er nå en del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen er med dette felles klage- og tilsynsinstans innen både barnevern-, sosial-, helse- og omsorgstjenesten.

- Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for brukere av helse- og omsorgstjenester ved klage. En klage vil ofte kunne omhandle både helse- og omsorgstjenesten i kommunen og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Endringen betyr at pasienter og brukere kan henvende seg til én klageinstans i stedet for to forskjellige, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Det er i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen at behandling av klager på, og tilsyn med, disse tjenestene ligger til samme instans som nå er Fylkesmannen.

Statens helsetilsyn har fortsatt det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Fylkesmannen er, som regional tilsynsinstans, dermed underlagt faglig instruksjonsmyndighet fra Statens helsetilsyn.

Endringen følger av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og helsetilsynsloven.

Kilde: Pressemelding, 03.01.2012 - FAD
(www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/etablerer-en-felles-klage--og-tilsynsins.html?id=668047)

• Kommuner
• Statens sivilrettsforvaltning
• Kommunale overformynderi

Fylkesmannen er ny lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli 2013, og er dermed førsteinstans på vergemålsområdet. Fylkesmannen overtar ansvaret og oppgavene som tidligere lå hos de kommunale overformynderiene.

Den nye organiseringen skal sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos Fylkesmannen. Dermed overtar fylkesmennene forvaltningen av rundt 50.000 løpende vergemål og finansielle midler på om lag 13 mrd. kroner. Tidligere har Fylkesmannen hatt en klage- og tilsynsfunksjon overfor de kommunale overformynderiene. Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også blir klageinstans for vedtak som er gjort hos Fylkesmannen.

Kilde: Fylkesmannen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(67739)
• Saksnummer Stortinget sakid=(71001)

• Fylkesmannen i Innlandet