Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

• Utbyggingsavdelingene i fylkeskommunen

Miljøvernavdelingene er lagt til Fylkesmannsembetene og utgjør Miljøverndepartementets ytre apparat i fylkene med arbeidsoppgaver innen naturvern, friluftsvann, vann, avløp, renovasjon og forurensningsspørsmål, vilt og ferksvannsfisk.

• Fylkeslandbrukskontorene - Skogbruksetaten
• Fylkeslandbrukskontorene - Jordbruksetaten

Fylkeslandbrukskontorene, jordbruks- og skogbruksetaten, inngikk fra 1.7.1993 i fylkesmannsembetene som en egen fagavdeling for landbruk, landbruksavdelingen. Avdelingen ledes av statens landbruksdirektør i hvert fylke og organiseres i to seksjoner; en for jordbruk og en for skogbruk. Seksjonene blir ledet av henholdsvis fylkesjordsjef og fylkesskogsjef.Hovedoppgaven til de nye landbruksavdelingene er å bidra til en effektiv gjennomføring av landbrukspolitikken. Andre viktige oppgaver er næringsutviklig, arealplanlegging, miljø- og ressursvern. Fylkeslandbruksstyrene vil også etter omorganiseringen være politiske organ med innflytelse i jord-, skog og konsesjonslovsaker. Se: St.meld.nr.40 (1991-1992) Frå sektoretatar til samfunnsetatar. Om organisering av landbruksetatane Innst.S.nr.34 (1992-1993) Organisering av landbruksetatene
Som en del av denne samme reformen overtok kommunene ansvaret for landbrukskontorene fra 1.1.1994. Lovendringene som fulgte av reformen ble behandlet i Ot.prp.nr.71 (1992-93). Etter de endringene som ble vedtatt bl.a. i jordloven og skogbruksloven ble det kommunenes ansvar å håndtere statlige landbrukssaker. Fylkesmannen i det enkelte fylke fikk fullmakt til å inngå avtale med den enkelte kommune.

• Fylkeslegekontoret i Møre og Romsdal

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003. Fylkeslegekontorene innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som helseavdelingen hos fylkesmannen. Helseavdelingen vil utføre tilsyn med helsetjenester og helsepersonell som Helsetilsynet. I samsvar med Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten er avdelingen direkte underlagt Statens Helsetilsyn og uavhengig av fylkesmannen i tilsynsarbeidet.
Også Statens utdanningskontorer inngår i embetet som utdanningsavdelingen hos fylkesmannen.

• Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003. Statens utdanningskontorer innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen. Også Fylkeslegekontorene inngår i embetet som helseavdelingen hos fylkesmannen.

• Fylkeskommuner
• Møre og Romsdal fylkeskommune

1. januar 2004 gikk startskuddet for det nasjonale forsøket med enhetsfylke i Møre og Romsdal.
Dette innebærer at fylkeskommunen og fylkesmannen integreres i et regionalt organ i Møre og Romsdal. Dette er et forsøk som skal gå over fire år. Det betyr at de ansatte i fylkeskommunen og hos fylkesmannen (utenom fylkesmannen selv og ass. fylkesmann) er slått sammen i en organisasjon. Fylkesdirektøren er øverste leder, med ansvar for både fylkeskommunale oppgaver og mange av fylkesmannen sine tidligere ansvarsområde. Fylkesmannen fortsetter som selvstendig forvaltningsorgan med ansvar for klage, kontroll, tilsyn, beredskap og kongehus.

Tilsvarende forsøk pågår i Hedmark. Forsøkene skal gå over fire år.

Samtidig gjennomfører Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner et forsøk med overføring av oppgaver innen områdene samferdsel, næringsutvikling, internasjonalt engasjement og regional planlegging. Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent forsøket, som varer fra 1. januar 2004 til 31. desember 2007 og innebærer overføring av myndighet fra staten og de enkelte fylkeskommunene til et regionråd. Regionrådet konstituerte seg 3. mars 2004. Det er besluttet å avvikle forsøkte innen utgangen av 2007.

På Vestlandet har de fire fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal etablert et formelt samarbeidsråd, et Vestlandsråd. Ambisjonen er å overføre reell avgjørelsesmyndighet til rådet.

• Statens helsetilsyn

Etablerer én felles klage- og tilsynsinstans for helse- og omsorgstjenester
1. januar 2012 ble Helsetilsynet i fylket integrert på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. Fra samme dato opphørte derfor bruken av navnet ’Helsetilsynet i fylket’. De oppgavene Helsetilsynet har utført i fylket er nå en del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen er med dette felles klage- og tilsynsinstans innen både barnevern-, sosial-, helse- og omsorgstjenesten.

- Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for brukere av helse- og omsorgstjenester ved klage. En klage vil ofte kunne omhandle både helse- og omsorgstjenesten i kommunen og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Endringen betyr at pasienter og brukere kan henvende seg til én klageinstans i stedet for to forskjellige, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Det er i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen at behandling av klager på, og tilsyn med, disse tjenestene ligger til samme instans som nå er Fylkesmannen.

Statens helsetilsyn har fortsatt det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Fylkesmannen er, som regional tilsynsinstans, dermed underlagt faglig instruksjonsmyndighet fra Statens helsetilsyn.

Endringen følger av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og helsetilsynsloven.

Kilde: Pressemelding, 03.01.2012 - FAD
(www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/etablerer-en-felles-klage--og-tilsynsins.html?id=668047)

• Kommuner
• Statens sivilrettsforvaltning
• Kommunale overformynderi

Fylkesmannen er ny lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli 2013, og er dermed førsteinstans på vergemålsområdet. Fylkesmannen overtar ansvaret og oppgavene som tidligere lå hos de kommunale overformynderiene.

Den nye organiseringen skal sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos Fylkesmannen. Dermed overtar fylkesmennene forvaltningen av rundt 50.000 løpende vergemål og finansielle midler på om lag 13 mrd. kroner. Tidligere har Fylkesmannen hatt en klage- og tilsynsfunksjon overfor de kommunale overformynderiene. Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også blir klageinstans for vedtak som er gjort hos Fylkesmannen.

Kilde: Fylkesmannen.no

Statsforvaltaren fekk nytt og kjønnsnøytralt namn 1. januar 2021. Det gamle namnet vårt var Fylkesmannen. Det er framleis slik at institusjonen og personen har same namn.

Fylkesmannen vart til statsforvaltaren etter at regjeringa i fjor gjorde vedtak om at kjønnsspesifikke stillingstitlar skal bytast ut med kjønnsnøytrale stillingstitlar i alle statlege verksemder. Tradisjonen med at institusjonen og personen har same namn blir vidareført.

Statsforvaltarane har ansvar for å følgja opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. Dei har også ei viktig rolle som bindeledd mellom stat og kommune, samordnar mellom sektorane og rettstryggleiksinstans overfor innbyggjarane.

Kilde: Statsforvalteren.no
https://www.fylkesmannen.no/portal/Nyheter/2021/01/vi-har-fatt-nytt-namn2/