Norges Banks historie og stilling i det norske styringsverket
(kilde: NOU 2017: 13 - Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland, kap 4, Norges Banks historie og stilling i styringsverket.)

Kapittelet beskriver utviklingen i fire tidsbolker:
- 1816–1892: Stortingets bank
- 1892–1946: Statens bank
- 1946–1986: Forvaltningsorgan for staten
- 1986–2016: En mer uavhengig sentralbank

Norges Bank ble opprettet som landets seddelbank og organisert som et privat aksjeselskap 14. juni 1816. Pengevesenet var i kaos etter Napoleons-krigene da den dansk-norske staten hadde økt seddelomløpet sterkt for å finansiere krigføringen. Utfordringen var å etablere en egen norsk bank og få orden på et pengevesen som til å begynne med ikke hadde tillit hos folk og næringsliv.

Norges Banks hovedkontor ble lagt til Trondhjem, langt vekk fra kongemakten og fra de to største byene, Christiania og Bergen. Det ble opprettet avdelinger i disse to byene og i Christianssand. På 1830-tallet ble det også etablert avdelinger i Drammen og Skien. Avdelingskontorene var langt på vei selvstendige banker som blant annet satte sin egen diskonto og styrte sine egne utlån.

I perioden fra 1850 til 1914 ble det opprettet 15 nye distriktsavdelinger, blant annet for å bedre tilgangen på kreditt i distriktene. Stortinget bestemte utlånskvoter for hvert av kontorene, i hovedsak etter hvor store sølvinnskudd som var foretatt i hvert distrikt. Men avdelingskontorene var selvstyrte, og mange av kontorene skulle komme til å overskride sine utlånsgrenser. Norges Bank bokførte betydelige tap på slutten av 1880-tallet.

Tapene på utlån og Norges Banks tydeligere rolle som vokter av det finansielle systemet styrket behovet for en mer sentralisert og veldrevet bank. I 1876 ba Stortinget på denne bakgrunn om at regjeringen vurderte endringer i lovgivingen om Norges Bank. I de følgende årene forkastet Stortinget en rekke lovforslag, ofte for å hindre at regjeringens innflytelse over banken ble styrket på Stortingets bekostning. En ny lov om Norges Bank ble endelig vedtatt i 1892.

Den nye loven ga større ansvar til bankens hovedkontor. Det ble opprettet en fast stilling som direktør og leder av direksjonen. Regjeringen fikk ansvar for å oppnevne leder og fra 1905 nestleder av direksjonen, mens de øvrige medlemmer ble oppnevnt av Stortinget. Hovedkontoret ble i 1897 flyttet til Kristiania.


I juni 1949 vedtok Stortinget at staten skulle overta alle aksjene i Norges Bank. Ved lov av 8. juli 1949 ble private aksjonærer løst ut, og aksjene overtatt av forskjellige statlige fond. Samtidig ble det besluttet at Norges Banks årsberetning skulle sendes til Finansdepartementet og ikke som før direkte til Stortinget.

Utkast til ny lov om pengevesenet og Norges Bank forelå i 1983 (NOU 1983: 39). I perioden utvalget arbeidet, fikk sentralbankene i flere land en mer selvstendig stilling. Utvalget la imidlertid til grunn at «de pengepolitiske avgjørelser i siste instans tas av sentraladministrasjonen, mens sentralbankens rolle blir som rådgivende og gjennomførende organ». Lovforslaget la likevel viktige virkemidler direkte til banken samtidig som nye krav til prosedyrer hevet terskelen for instruksjon av banken. I lovproposisjonen skrev departementet at en ny sentralbanklov burde «gjenspeile kompetanseforholdene og en hensiktsmessig arbeidsdeling i penge- og kredittpolitikken», og det framgår at departementet anså den gjeldende arbeidsdelingen som hensiktsmessig. Departementet la vekt på at banken etter lovforslaget skulle følge de «økonomisk-politiske retningslinjene». Departementet ville bruke de øvrige mulighetene for styring av banken som loven ga. Den nye loven ble sanksjonert den 24. mai 1985.

Fram til den nye sentralbankloven ble vedtatt i 1985, oppnevnte regjeringen formann og nestformann i Norges Banks direksjon, mens Stortinget oppnevnte de tre øvrige direksjonsmedlemmene. Etter den nye loven skulle alle medlemmene til Norges Banks hovedstyre oppnevnes av regjeringen. Medlemmene ble likevel oppnevnt etter forslag fra partigruppene på Stortinget, i samsvar med partienes styrkeforhold. Dette systemet ble forlatt i 2003. Regjeringen oppnevner nå medlemmene til hovedstyret uten forslag fra partigruppene og med vekt på å sette sammen et styre med riktig faglig kompetanse.

Representantskapet har vært et kontrollorgan med 15 medlemmer siden Norges Bank ble opprettet i 1816. Representantskapets rolle har vært utviklet over tid. Etter loven av 1985 og senere presiseringer skal representantskapet føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Det vedtar bankens budsjett og fastsetter årsregnskapet etter forslag fra hovedstyret. Ved lovendring i 1998 fikk representantskapet myndighet til å beslutte om opprettelse og nedleggelse av distriktsavdelinger. Representantskapet velges av Stortinget og har siden 2010 rapportert direkte til Stortinget.

Representantskapet fører ikke tilsyn med hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet i blant annet pengepolitikken. Dette evalueres av Finansdepartementet.

Stortinget vedtok i 2016 ny § 33 i Grunnloven, der det slås fast at «Norges Bank er landets sentralbank».

De senere årene er distriktsavdelingene i banken blitt avviklet etter forslag fra hovedstyret og vedtak i representantskapet. Annen virksomhet, som produksjon av sedler og mynt, er blitt satt bort til andre. Banken utfører fortsatt sin kjerneoppgave som her er å bestemme hvilke betalingsmidler som skal produseres og hvordan de utformes. Antall årsverk utført av fast ansatte i den tradisjonelle sentralbankvirksomheten ble redusert fra over 1 300 i 1986 til 298 i 2010. I 2016 ble det utført om lag 340 årsverk av fast ansatte i sentralbankvirksomheten.

Sentralbankloven inneholder de sentrale reglene om Norges Banks virksomhet. Sentralbankloven 1985 avløste de gamle lovene om pengevesenet fra 1875 og om Norges Bank fra 1892. Det har aldri vært noen full revisjon av sentralbankloven 1985, men den er flere ganger blitt endret. De viktigste endringene skjedde i 1999, 2003, 2009 og 2015.
_____________

Norges Banks stilling i styringsverket (jf. avsnitt 5.2.2 i NOU 2017:13):
I sentralbanklovens opprinnelige forarbeider ble det uttalt at banken ikke enkelt kunne innplasseres i styringssystemet, men det ble ikke utformet noen generell bestemmelse om bankens stilling. Departementet fastslo imidlertid at «Norges Bank er å betrakte som et forvaltningsorgan», men med «en særegen stilling», og at bankens rolle ville følge av å se nærmere på sentralbanklovens enkelte bestemmelser.

Sentralbankens plassering i styringssystemet skiller seg på flere måter fra andre forvaltningsorganer:

Norges Bank er et eget rettssubjekt som eies av staten, jf. lovens § 2 fjerde ledd. Banken er dermed ikke et direktorat, men en selvstendig juridisk enhet. Det er antatt at Norges Bank har partsevne etter tvisteloven. Det er videre lagt til grunn at «staten er ansvarlig for bankens forpliktelser i siste instans»

Sentralbankloven § 2 gjelder forholdet til statsmyndighetene og gir regler om blant annet bankens foreleggelsesplikt og adgangen til å instruere banken. Til forskjell fra det som normalt gjelder i statsforvaltningen, er det på virkeområdet for § 2 tredje ledd utformet spesielle formkrav for å kunne instruere banken. En eventuell instruksjon av banken må besluttes av Kongen i statsråd etter at banken har blitt gitt anledning til å uttale seg og med etterfølgende melding til Stortinget. .

I tillegg påvirkes sentralbankens forhold til statsmyndighetene av blant annet sentralbankloven § 3 om bankens rådgivningsplikt, §§ 6 og 7 om oppnevning av hovedstyret og representantskapet, § 18 om forbud mot å gi kreditt til staten og § 30 om bankens plikt til rapportering til Stortinget og regjeringen.

Videre er Norges Banks myndighet over eget budsjett uvanlig ellers i statsforvaltningen. Norges Banks budsjett inngår ikke som del av statsbudsjettet, men vedtas av bankens representantskap etter forslag fra hovedstyret og meddeles departementet, jf. sentralbankloven § 29, jf. § 5.

Norges Bank er underlagt en egen ordning for revisjon, jf. sentralbankloven § 30 a. Representantskapet er bankens kontrollorgan og oppnevnes av Stortinget. Riksrevisjonen kontrollerer ikke Norges Bank, men statsrådens myndighetsutøvelse overfor banken, jf. sentralbankloven § 2 siste ledd siste punktum. Representantskapet velger ekstern revisor for banken.
_____________

For mer detaljert oversikt over historisk utvikling og organisering kan det f.eks. vises til boken «Norges Bank 1816-2016»,skrevet av historikerne Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund F. Rognved.
_________________________________

Omtale av banken; fra bankens hjemmeside (pr 2004):
«Norges Bank er landets sentralbank, og har enerett på å utstede sedler og mynter. Banken gir lån til - og mottar innskudd fra - norske forretnings- og sparebanker, og har en viktig rolle i betalingssystemet, blant annet ved å foreta oppgjør mellom bankene.

Norges Bank utøver penge- og valutapolitikken. Retningslinjene for pengepolitikken er gitt i forskrift av 29. mars 2001, der det heter at banken skal styre mot en lav og stabil inflasjon. Banken analyserer utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på forholdene i finansmarkedene, og gir faglige råd i den økonomiske politikken. Den utarbeider også bankstatistikk og statistikk for betalingsbalansen overfor utlandet.

Norges Bank har i overkant av 650 ansatte (2004). De fleste er ansatt ved hovedkontoret i Oslo som også innbefatter Norges Banks seddeltrykkeri. Norges Bank har for øvrig avdelinger i New York og London. Norges Bank har ett heleid datterselskap, Den kongelige norske mynt AS (DKM AS), som holder til på Kongsberg. Videre har Norges Bank eierinteresser i NOKAS, og de tidligere distriktsavdelingene til Norges Bank er organisert gjennom dette selskapet.»

Norges Bank flyttet sitt hovedsete fra Trondheim til Christiania i 1897.

Ny lov av 24. mai 1985 om Noregs Bank og pengevesenet (sentralbanklova) tok til å gjelde 9. September 1985. Samtidig gikk banken over fra å være et aksjeselskap til å bli et eget rettssubjekt som er eid av staten

Stortinget vedtok å legge ned 8 av de 20 distriktsavdelingene i Noregs Bank:
- Arendal,
- Drammen,
- Gjøvik,
- Halden,
- Hamar,
- Haugesund,
- Kristiansund N. og
- Skien

Forvaltningen av Statens petroleumsfond (fra 2006 Statens pensjonsfond - Utland) blir lagt til Norges Bank. Nytt oppgjørssystem for oppgjør i Norges Bank mellom bankene blir satt i drift. Norges Banks oppgjørssystem (NBO) innebærer oppgjør flere ganger gjennom dagen, med høve til enkeltoppgjør av store betalinger, og er et steg mot større sikkerhet i betalingsformidlingen.
_____________________________________________________

Statens petroleumsfond ble opprettet ved lov i 1990 som et finanspolitisk styringsinstrument. I Ot.prp. nr. 29 (1989–90) om lov om Statens petroleumsfond ble det særlig vist til at den finanspolitiske styringen ville styrkes ved at det ville bli utarbeidet mer forpliktende mellomlangsiktige planer eller strategier for anvendelse av petroleumsinntektene.

Formelt sett er Petroleumsfondet en kronekonto i Norges Bank. Denne kronekontoen har sitt motstykke i at Norges Bank samtidig har investert et tilsvarende beløp i bankens eget navn i utenlandske verdipapirer. Avkastningen på disse utenlandske verdipapirene bestemmer nøyaktig avkastningen på Petroleumsfondet. Før fondet ble opprettet, ville et overskudd på statsbudsjettet ha blitt avsatt på statens foliokonto i Norges Bank. Motposten til denne ville være en tilsvarende økning av beholdningen av utenlandske verdipapirer i Norges Banks valutareserve.

Finansdepartementet er i loven gitt i oppgave å forvalte fondet. Kongen kan «gi bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven, herunder om fondets opprettelse, forvaltning m.v.» Denne fullmakten er senere blitt delegert til Finansdepartementet. Alle retningslinjer av betydning forankres i Stortinget, ved at Stortinget får eventuelle endringer forelagt før de settes i kraft. Norges Bank foretar den operasjonelle forvaltningen på oppdrag for Finansdepartementet.

Forvaltningen av fondet er regulert i en forskrift fastsatt av Finansdepartementet. Nærmere retningslinjer er gitt i brev fra Finansdepartementet til Norges Bank. Det er videre inngått en egen forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet og Norges Bank.

Norges Bank kan benytte eksterne forvaltere. I § 1 i forskrift for forvaltning av Statens Petroleumsfond står det at «slike forvaltere skal ha betryggende interne etiske retningslinjer for sin egen virksomhet.» Bruk av andre forvaltere skal organiseres slik at det fortsatt er Norges Bank som har et overordnet ansvar for den operasjonelle forvaltningen av Petroleumsfondets midler. Ved valg av eksterne forvaltere forutsettes det at Norges Bank legger forretningsmessige kriterier til grunn.

Forskriften angir bl.a. hvilke typer verdipapirer Norges Bank kan investere midlene i, hvor fondet skal investeres og hvilke risikorammer investeringene skal underlegges.

I § 2 i forskriften heter det at «Norges Bank skal søke å oppnå høyest mulig avkastning på plasseringene i utenlandsk valuta innenfor de begrensninger som følger av forskriften og retningslinjer som er gitt i medhold av denne». Finansdepartementet evaluerer Norges Bank på grunnlag av bankens økonomiske resultater i forhold til det forvaltningsmandatet banken har fått. Den overordnede revisjonen av Petroleumsfondet er lagt til Riksrevisjonen, og Riksrevisjonen bygger sin revisjon på det arbeidet som utføres av Norges Banks revisjon.

Det er lagt vekt på oversiktlighet og åpenhet i forvaltningen. Alle eierandeler i Petroleumsfondet offentliggjøres i fondets årsrapporter.

Kilde: NOU 2003: 22 Forvaltning for fremtiden. Forslag til etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond

Lov om betalingssystem tar til å gjelde. Loven innfører konsesjon og tilsyn med betalingssystem og gir Norges Bank dette ansvaret. Den Kongelige Mynt på Kongsberg blir skilt ut som eget aksjeselskap fra og med 1. januar.

Representantskapet i Norges Bank vedtar å legge ned distriktsavdelingene i
- Bodø,
- Fredrikstad,
- Hammerfest,
- Vardø og
- Ålesund.

Norges Bank etablerer kontor i London for å videreutvikle kapitalforvaltingen.

Ny forskrift om pengepolitikken blir fastsett i statsråd 29. mars. Norges Bank skal sette renta med sikte på lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er sett til 2,5 prosent.

Sammen med andre banker etablerer Norges Bank aksjeselskapet Norsk Kontantservice AS (NOKAS) 1. juli. Selskapet skal utføre kontanthåndtering for bankene i Norge, og for Norges Bank skal selskapet utføre lovpålagte sentralbankoppgaver innenfor kontanthåndteringen.

Fra samme tidspunkt blir de gjenværende distriktsavdelingene lagt ned som avdelinger i Norges Bank.

Den Kongelige Mynt AS blir solgt til Samlerhuset AS Norge og Mint of Finland og skifter navn til Det Norske Myntverket. Aksjene ble overdratt 30. juni.

Statens pensjonsfond er et norsk statlig investeringsfond. I mai 1996 foretok Finansdepartementet det første innskuddet på kontoen til det som da het Statens petroleumsfond. Fondet skiftet navn til Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til 2006. Dette var en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Statens petroleumsfond var et norsk statlig fond som ble opprettet 22. juni 1990. Det endret navn til Statens pensjonsfond – Utland 1. januar 2006.

De to delene av Statens pensjonsfond kalles Statens pensjonsfond utland (SPU), allment kjent som oljefondet, og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Formålet med Statens pensjonsfond er statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å sikre langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av fondet, mens hovedstyre i Norges Bank har rollen som styre. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet.

NBIM er organisasjonen som forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU). Oljefondets størrelse gjør forvaltningen av dette fondet til Norges Banks mest omfattende oppgave. NBIM har kontorer i en rekke finanssentre og sysselsatte i 2017 godt over 500 mennesker – flere enn all øvrig virksomhet i Norges Bank til sammen. NBIM forvalter også Norges Banks valutareserver.
Et utvalg som så på Norges Banks oppgaver og organisering, Gjedrem-utvalget, foreslo i 2017 å ta forvaltningen av Oljefondet ut av Norges Bank.

Lov og forskrift

I Lov om Statens pensjonsfond, § 3, står følgende:
(1) Statens pensjonsfond forvaltes av departementet. Fondet består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).
(2) Statens pensjonsfond utland plasseres som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. § 10.
(3) Statens pensjonsfond Norge plasseres som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet


Videre, i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU):
§ 1-1.Norges Banks forvaltningsoppdrag
(1) Departementet plasserer Statens pensjonsfond utland (SPU) som et kroneinnskudd i Norges Bank (banken) i henhold til lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd.
(2) Banken skal forvalte innskuddet etter bestemmelsene i, eller i medhold av, dette mandatet.
(3) Departementets kroneinnskudd skal være plassert på særskilt konto i banken. Banken skal i eget navn videreplassere kroneinnskuddet i en portefølje av finansielle instrumenter, fast eiendom, infrastruktur for fornybar energi, kontantinnskudd og andre eiendeler og finansielle forpliktelser som banken forvalter i henhold til dette mandatet (investeringsporteføljen), jf. kapittel 2.
(4) Verdien av kronekontoen skal svare til netto bokført verdi av investeringsporteføljen. Investeringsporteføljens regnskapsmessige avkastning fratrukket bankens forvaltningskostnader og justert i henhold til de til enhver tid gjeldende regnskapsbestemmelser for banken, tillegges kronekontoen.


Kilder:
- wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_pensjonsfond)
- Lovdata, Mandat for Statens pensjonsfond utland – SPU (https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2010-11-08-1414/)
- Lovdata, Lov om Statens pensjonsfond (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-12-21-123)
- Store norske leksikon (https://snl.no/Norges_Bank_Investment_Management_(NBIM)) og https://snl.no/Statens_pensjonsfond_utland)

Det blir 9. desember inngått avtale med Hafslund Sikkerhet AS om salg av Norges Bank sine aksjer i NOKAS. Aksjene blir overdratt 6. januar 2006.

Norges Banks seddeltrykkeri blei avvikla i juni 2007 etter vedtak i hovedstyret i 2002. Fra 2008 vil norske sedler bli leverte fra kommersielle seddeltrykkeri i Frankrike og England.

I november åpnet Norges Bank Investment Management (NBIM) kontor i Shanghai.

30. juni åpnet Norges Bank Investment Management (NBIM) kontor i Singapore.